Utslipp av ozonreduserende stoffer har svekket ozonlaget de siste 30 årene. Gasser som bryter ned ozon i stratosfæren inneholder klor eller brom, og de har lang levetid slik at de kan transporteres helt opp i stratosfæren.
De viktigste ozonreduserende stoffene er KFKer. KFK-11 og KFK-12 som er de med høyest konsentrasjon i dag har en levetid på henholdsvis 45 og 100 år. KFK’ene ble senere erstattet av HKFKer som er bedre for ozonlaget. HKFKer har en levetid omkring 10-20 år og bryter også ned ozon, slik at disse gassene er nå ofte erstattet av HFCer. Alle disse gassene er drivhusgasser og inngår i den nasjonale overvåkningen av klimagasser som NILU utfører på oppdrag for KLIF - Klima og forurensningsdirektoratet
Les mer: Klimagasser, NILUs observatorier
Over Norge er ozonlaget svekket med ca 2.5 % i perioden 1979-2009. Dette er en bedring i forhold til perioden 1979-2008, og målingene de siste årene antyder at ozonmengden over Norge nå er i ferd med å bygge seg opp igjen. Nedgangen i ozon over Norge skyldes hovedsakelig redusert ozonmengde om våren. Globalt er ozonlaget 3 % lavere enn langtidsmiddelverdien for nordlige halvkule og 6 % lavere for sørlig halvkule. I følge WMO/UNEP forventes det at ozonlaget vil være gjenoppbygget i midten av dette århundret, rundt 2050. Men det er en viss usikkerhet omkring dette, som følge av andre endringer i atmosfæren. Dette er f.eks klimaendringer, endringer i vanndamp og utslipp av gasser som ikke er regulert gjennom Montrealprotokollen, f.eks lystgass (N2O). Man vet ikke nok om hvordan ozonlaget vil tilpasse seg dette.