Ozonlaget de siste 30 årene

Utslipp av ozonreduserende stoffer har svekket ozonlaget de siste 30 årene. Gasser som bryter ned ozon i stratosfæren inneholder klor eller brom, og de har lang levetid slik at de kan transporteres helt opp i stratosfæren.

De viktigste ozonreduserende stoffene er KFKer. KFK-11 og KFK-12 som er de med høyest konsentrasjon i dag har en levetid på henholdsvis 45 og 100 år. KFK’ene ble senere erstattet av HKFKer som er bedre for ozonlaget. HKFKer har en levetid omkring 10-20 år og bryter også ned ozon, slik at disse gassene er nå ofte erstattet av HFCer. Alle disse gassene er drivhusgasser og inngår i den nasjonale overvåkningen av klimagasser som NILU utfører på oppdrag for Miljødirektoratet.

Les mer: Klimagasser, NILUs observatorier

Over Norge er ozonlaget svekket med ca 2.5 % i perioden 1979-2009. Dette er en bedring i forhold til perioden 1979-2008, og målingene de siste årene antyder at ozonmengden over Norge nå er i ferd med å bygge seg opp igjen. Nedgangen i ozon over Norge skyldes hovedsakelig redusert ozonmengde om våren. Globalt er ozonlaget 3 % lavere enn langtidsmiddelverdien for nordlige halvkule og 6 % lavere for sørlig halvkule. I følge WMO/UNEP forventes det at ozonlaget vil være gjenoppbygget i midten av dette århundret, rundt 2050. Men det er en viss usikkerhet omkring dette, som følge av andre endringer i atmosfæren. Dette er f.eks klimaendringer, endringer i vanndamp og utslipp av gasser som ikke er regulert gjennom Montrealprotokollen, f.eks lystgass (N2O). Man vet ikke nok om hvordan ozonlaget vil tilpasse seg dette.

Fakta om Montrealprotokollen

Montrealprotokollen regulerer bruken av stoffer som bryter ned ozonlaget og er en suksesshistorie og et meget godt eksempel på effektivt internasjonalt samarbeid.

Montrealprotokollen ble undertegnet i 1987 og er den første verdens­omspennende avtalen som regulerer global menneskelig påvirkning på miljøet. Gjennom avtalen kom det på plass et globalt forbud mot en rekke gasser som hadde det felles at de var Klor-Fluor-Karboner (KFK-gasser) og bryter ned ozonlaget.

Disse gassene har lang levetid i atmosfæren, og fordeler seg derfor globalt og kommer helt opp i stratosfæren.  Bruken av ozonnedbrytende stoffer er kraftig redusert de siste 20 årene, faktisk så mye som 95 prosent globalt og mer enn 99 prosent i Norge. Selv om alle land følger Montrealprotokollens forpliktelser om utfasing av utslipp av ozonreduserende stoffer tar det tid før ozonlaget reagerer på utslippskuttene.
Les mer hos UNEP!