Ozonlaget over Norge og Arktis

Vinteren 2011 ble det observert rekordstor ozonnedbrytning over Arktis, og i forskningsmiljøer diskuteres det om dette er første gang vi har ozonhull også i Arktis. En foreløpig analyse av NILUs målinger på Svalbard viser at det var ca 40 % ozontap over Svalbard denne vinteren.

Årsaken til de rekordlave ozonverdiene er uklar, men enkelte forskere har i flere år pekt på en forbindelse mellom økt ozonnedbrytning over Arktis om våren og klimaendringer. En økning av klimagasser i atmosfæren øker temperaturen i lavere luftlag, men senker temperaturen i stratosfæren der ozonlaget er. Når det er klor og bromforbindelser i stratosfæren samtidig, er dette betingelser som gir stor kjemisk ozonnedbrytning om våren når sola vender tilbake, og det fortsatt er veldig kaldt i de øvre luftlagene. Mens kalde vintere i den arktiske stratosfæren var sjelden tidligere, ser dette nå ut til å skje hyppigere, og de blir stadig kaldere.

Det er en kompleks sammenheng mellom klimaendringer og ozon, og det kan også være andre årsaker en klimaendringer. Effekter som endringer i atmosfærens transportmønstre og naturlige variasjoner, som f.eks solaktivitet, kan også vise seg å spille en viktig rolle. En fortsatt sterk overvåkning i nordområdene er derfor sentralt og dette er et viktig forskningstema som bør ha økt fokus.

Overvåkningen av ozon og UV inngår i den nasjonale overvåkningen som NILU utfører på oppdrag for Miljødirektoratet.