POP - Persistente organiske miljøgifter

POPs er en forkortelse for ”Persistent Organic Pollutants” som på norsk kan oversettes til persistente organiske miljøgifter (POP-er). Stoffene utgjør et stort globalt miljøproblem.

POP-er har følgende egenskaper:

  1. De brytes svært sakte ned i miljøet (persistens),
  2. De kan oppkonsentreres i organismer (bioakkumulering),
  3. De kan gi skadelige effekter på helse og/eller miljø (toksisk).
  4. De kan transporteres over lange avstander (langtransportpotensiale)

Når slike stoffer slippes ut i miljøet, kan de bli værende der over lang tid og de kan transporteres over lange avstander med vind, havstrømmer og elver (langtransportpotensial). Transport via luft er den raskeste måten POP-er kan transporteres til avsidesliggende områder på, så som i Arktis.

Høyest konsentrasjon på toppen av næringskjeden

Stoffene har en tendens til å fordampe i varmere strøk og transporteres til kaldere områder, der kalde temperaturer gir økt avsetning til overflaten og økt levetid. De utgjør altså et globalt miljøproblem. Deres tendens til bioakkumulering gjør at konsentrasjonene ofte blir høyere i organismer på toppen av næringskjeden. Dette forklarer hvorfor man finner svært høye konsentrasjoner av noen av disse stoffene i det arktiske miljøet, spesielt i sjøfugl, isbjørn og mennesker.

Siden eksponering kan vedvare over lang tid, kan det oppstå både akutte og kroniske skader. Det er tidligere blitt påvist skadelige effekter hos sjøfugl og isbjørner, og nyere forskning har påvist skadelige effekter også hos mennesker i enkelte områder i Arktis.

Eksempler på POP-er er typiske industrikjemikalier som PCB (polyklorerte bifenyler) og BFR (bromerte flammehemmere), plantevernmidler og insektmidler som DDT, klordan og toksafen, samt uønskede biprodukter fra forbrenningsprosesser, så som dioksiner (PCDD/PCDF: polyklorerte dibenzodioksiner og furaner).

NILU har en betydelig aktivitet innen POP-er, og arbeider blant annet med:

  • Overvåking av nivåer og utvikling over tid i luft og nedbør ved våre observatorier Birkenes, AndøyaZeppelin (Ny-Ålesund, Svalbard) og Trollhaugen (Antarktis)
  • Utvikling av ny metodikk for prøvetaking og analyser av POP-er
  • Utvikling og anvendelse av modeller for å forstå og forutsi transport av og miljøskjebnen til POP-er
  • Effekter av miljøgifter på mennesker og miljø, som er et av Flaggskipene til Framsenteret og ledes av NILU i Tromsø.
  • Identifisering og karakterisering av mulige nye problemstoffer
  • Aktivitet mot nasjonale og internasjonale myndighetene for å  følge opp internasjonale avtaler som regulerer og forbyr disse stoffene, så som Stockholmkonvensjonen. Oppfølging av andre relevante internasjonale programmer som AMAP og EMEP.