Miljøgifter

Miljøgifter defineres som «stoffer som selv i små konsentrasjoner kan gi skadeeffekter på naturmiljøet ved at de er giftige og kan oppkonsentreres til skadelige konsentrasjoner i næringskjeden og/eller har særlig lav nedbrytbarhet».

Kriteriene for miljøgifter oppsummeres ofte med bokstavene «PBT», der hver står for en spesiell egenskap:

  • P står for persistent, som betyr at stoffet er motstandsdyktig mot nedbrytning
  • B står for bioakkumulerende, stoffet har evne til å hope seg opp i levende skapninger
  • T står for toksisk, som betyr at stoffet er giftig for mennesker, dyr og miljø

Ikke alt som er giftig, er en miljøgift

Mange forbindelser som kan være både forurensende og giftige, regnes derimot ikke som miljøgifter fordi de ikke bioakkumulerer. Eksempler på slike finner vi blant de klassiske luftforurensningene, så som:

  • svoveldioksid (SO2),
  • nitrogenoksider (NOx),
  • hydrogensulfid (H2S) og
  • karbonmonoksid (CO).