Miljø, samfunn og helse

Barn ved vann
Utslipp av kjemikalier i atmosfæren kan ha mange ulike effekter. Forurensningene kan påvirke økosystemer i hav og på land, føre til tap av biologisk mangfold og forårsake økonomisk skade. Forurensningene har også stor innvirkning på menneskelig helse og samfunnet.

Luftforurensning er for eksempel ansvarlig for rundt 25 % av sykdommene i den europeiske befolkningen, som særlig rammer luftveier og hjerte. Barna er en av de mest sårbare gruppene. Å redusere forurensningen både utendørs (f.eks fra industri og trafikk) og innendørs (fra f.eks tobakksrøyk eller oppvarmingskilder) er derfor et viktig tiltak for å beskytte helse og natur og forbedre vår livskvalitet.

Utslipp av miljøgifter gir også økonomiske konsekvenser. Dermed må politiske beslutninger om å redusere utslipp ta hensyn til mange faktorer som påvirker helse, miljø og økonomi. Den såkalte DPSEEA (Driver, Pressure, State, Exposure, Effect and Action)- modellen er et konkret bidrag til beslutningsstøtte for forvaltning. 

DPSEEA

Ved bruk av DPSEEA-modellen vurderer NILU først utslippsfaktorer som bidrar til atmosfæriske endringer, herunder også klimaendringer (dose, pressure, state). Mulige effekter av atmosfæriske endringer på miljø og helse vurderes ved hjelp av eksponeringsscenarier og risikoanalyse-modeller (exposure, effect). NILUs eget Helseeffektlaboratorium undersøker giftigheten til ulike stoffer fra miljø eller produksjon, f.eks nanopartikler (exposure, effects). Forskningsresultatene blir så vurdert opp mot eksisterende regulering, f.eks ved kost-nytte-analyse, og til slutt brukt til til å utvikle nye politiske anbefalinger (actions).

For å kunne takle det brede spekteret av spørsmål knyttet til det komplekse temaet miljø, helse og samfunn, har NILU etablert en tverrfaglig forskergruppe.