Nyhetsarkiv

Vedfyring forurenser den norske bylufta
PeisbålI Oslo foregår rundt 45% av vedfyringen i leiligheter. Det betyr at vedfyring og de partikkelutslippene den fører til, kan ha mye større påvirkning på luftkvaliteten i urbane strøk enn det man har trodd så langt.

Mens elektrisitet produsert fra vannkraft er den primære boligoppvarmingskilden i Norge, er peisovner vår nest viktigste. Konsekvensene er betydelige utslipp av svevestøv og andre forurensende stoffer som kan være skadelige for helsen vår.

Byen i detalj

Bruk av ved til oppvarming er økende i både Norge og resten av Europa. Mange er ikke klar over at vedfyring som boligoppvarming øker utslippene av skadelige miljøgifter og fører til uønskede effekter for miljøet. Særlig gjelder dette tett befolkede urbane områder. Vedfyring og trafikk er de viktigste kildene til partikkelforurensning i mange europeiske byer, og sammen fører de ofte til episoder med høy luftforurensning om vinteren.

Susana Lopez-Aparicio, NILU Foto: Ingunn Trones, NILU

– Hvis vi ønsker å vite hvor mye av forurensningen som kommer fra vedfyring, må vi sørge for å oppdatere oss jevnlig. Dette er hovedsakelig fordi utslippene i stor grad henger sammen med klimatiske forhold. Har vi en lang og kald vinter fører det til høyere vedforbruk enn i korte, milde vintre, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU – Norsk institutt for luftforskning. – Mer detaljert informasjon vil bidra til at vi kan utforme effektive strategier for utslippsreduksjon og renere luft i byene.

De nasjonale utslippene fra vedfyring i norske hjem er estimert ut fra hvor mye ved vi bruker. De tar også med i beregningen hva slags peis eller ovn vi fyrer med, om det er i åpen peis, lukket ovn produsert før 1998 eller lukket ovn produsert fra etter 1998, og hvor mye partikler de slipper ut. Grunnen til at man snakker om før og etter 1998 er at da ble ovnene standardisert for forbedret forbrenningseffekt og reduserte partikkelutslipp.

Opplysningene om utslipp er tilgjengelige på regionalt nivå, men det medfører en viss usikkerhet å overføre dem til urbane områder. Dataene er ikke detaljerte nok til å fange opp variasjonene innenfor bymiljøet.

Crowdsourcing for å forbedre utslipp

For å skaffe mer kunnskap om utslipp fra vedfyring i byer, gikk forskere fra NILU, Aalto Universitet i Finland og det finske selskapet Mapita Ltd. sammen i prosjektet iResponse, http://iresponse-rri.com/, finansiert av Forskningsrådet.

Sammen har de utviklet og gjennomført en crowdsourcingstudie om utslipp fra vedfyring i Oslo og Akershus. Når du «crowdsourcer» samler du informasjon fra et stort antall mennesker via elektroniske online plattformer, også kalt «nettdugnad». Forskerne brukte et verktøy basert på et geografisk informasjonssystem (GIS), som deltakerne brukte til å melde inn sin lokalkunnskap om tre hovedspørsmål:

  1. Bosted og type bolig
  2. Vedfyring til boligoppvarming; bruk av ved til oppvarming, type vedovn og hvor mye ved de brukte i vintersesongen fra november 2015 til februar 2016
  3. Oppfatning av miljøet i forbindelse med luftforurensning, og særlig vedfyring

Undersøkelsen ble laget med skytjenesten Maptionnaire (https://maptionnaire.com/), og var åpen for innbyggere i Oslo og Akershus. Deltakerne kunne velge å svare via datamaskiner, smarttelefoner eller nettbrett, og forskerne fikk ca. 500 individuelle svar og rundt 1500 svar knyttet til geo-lokasjoner (GIS). Flertallet av deltakerne (90%) var over 30 år gamle, med en kjønnsfordeling på ca. 50/50.

Kombinerer oppfatninger og data

Informasjon om hva slags boliger folk bor i og hvilken type varmekilde de bruker er avgjørende for å forstå utslippene fra boligoppvarming. I Finland er vedfyring som oppvarmingskilde vanligst i eneboliger. I Frankrike, Italia og Spania er vedfyring stort sett begrenset til landsbygda. I Norge er mange leiligheter utstyrt med vedovner, og dermed kan vedfyring anses som en vanlig oppvarmingskilde i både urbane og rurale områder.

– Så vidt vi vet, er vår studie den eneste som inkluderer flerfamilieboliger i byområder, sier Lopez-Aparicio. – Vi vet lite om vedforbruk til boligoppvarming i byene våre, men vi trenger kunnskapen for å utvikle gode tiltak som kan redusere byboernes eksponering for skadelig luftforurensning.

Ved å be deltakerne om å peke ut de områdene de oppfatter som forurenset, og fra hva, får forskerne også ta del i innbyggernes lokalkunnskap om hvilke deler av byen som krever spesiell oppmerksomhet. Den innsamlede informasjonen ble kombinert med eksisterende miljødata, og sammenhengen er tydelig.

Virker ikke de økonomiske incentivene?

Rundt 23% av husholdningene som fyrer med ved rapporterer at de har en vedovn produsert før 1998, 52-54% har en vedovn produsert etter 1998, 14-18% har lukket peis og 5-10% har åpne peiser.

Den oppgitte andelen gamle ovner avviker fra tilgjengelig offentlig informasjon. I Oslo kommune har Brann- og redningsetaten registrert ca. 119 482 ovner totalt, 57% av disse er registrert som gamle vedovner (før 1998). Avviket kan skyldes at Brann- og redningsetatens registre er relativt foreldet, og dermed ikke har fanget opp de siste årenes overgang fra gamle til mer effektive nye ovner.

Mer overraskende er det at andelen nye ovner (52-54%) ifølge deltakerne er svært lik i Oslo og i Akershus. Oslo har operert med økonomiske insentiver for å skifte fra eldre til nyere vedovner siden 1998, og ville man forventet at andelen nyere vedovner var høyere der.

Å karakterisere menneskelig aktivitet – en utfordring  

I studien er den totale mengden brent ved rapportert til rundt 193 515 kg fra november 2015 – til februar 2016. Oslobeboerne rapporterte rundt 39%, Akershusbeboere 56%, og personer bosatt i områder utenfor studien rapporterte de siste 5%.

Dette resulterer i et gjennomsnittlig forbruk av ved per husholdning på hhv. rundt 400 og 1 040 kg for Oslo og Akershus. Totalt beløper det seg til anslagsvis 130 og 344 tonn. Det er omtrent fire ganger høyere enn de offisielle tallene for 2013, som var 34 tonn i Oslo og 86 tonn i Akershus.

Mange av deltakerne i studien rapporterte at de brenner ved de finner i nærmeste skog, ved fra hytta eller hageavfall, og det kan hende dette ikke er med i den offisielle statistikken. GIS-undersøkelsen kan også ha en viss skjevhet mot innbyggere som bruker vedfyring, slik at de er overrepresentert blant deltakerne.

– Vi spurte Statens institutt for forbruksforskning, sier Lopez-Aparicio, – og de delte resultatene fra en 2016-undersøkelse om urbane miljøspørsmål med oss. Deres data fra fem byområder i Norge viser at 45-50% av husholdningene i de fleste byer fyrer med ved. Unntaket er Oslo, der andelen er rundt 30%. Hvis vi skalerer våre GIS-resultater for Oslo og Akershus basert på at 30% og 50% av befolkningen fyrer med ved hjemme, er våre beregnede partikkelutslipp på henholdsvis ca. 665 og 836 tonn. For Oslo tilsvarer dette utslippene basert på offisiell statistikk.

Norske byboere fyrer med ved

– Da vi så på mengden ved per boligtype, fant vi at 46% av veden som brennes i Oslo forbrukes i leiligheter, forklarer Lopez-Aparicio. – Dette viser vedfyringens betydning som oppvarmingskilde i byer som Oslo. Vi ser også at vedfyring i Norge ikke er begrenset til landsbygda slik den er i mange andre land. Derfor er den også en betydelig kilde til luftforurensning i norske byer.

Rundt 86% av deltakerne i studien mener at Oslo og Akershus har et luftkvalitetsproblem. De identifiserte rundt 700 steder som «hotspots» for luftforurensning, og oppga trafikk, vedfyring og skipstrafikk som viktigste forurensningskilder.

– Hvordan vi oppfatter miljøet rundt oss påvirker hvordan vi bedømmer vår individuelle livskvalitet, sier Lopez-Aparicio, – og det bør være av interesse for kommuner og andre myndigheter. Resultatene fra studien vår viser hvordan tiltak for å redusere luftforurensning vil ha en positiv innvirkning på innbyggernes oppfatning av miljøet, og på livskvaliteten deres. I tillegg kan det bidra til å redusere de negative helsekonsekvensene av luftforurensning.

Lopez-Aparicio mener også at folks oppfatning av omgivelsene sine er viktig for hvordan de vil forholde seg til implementeringen av ulike politiske tiltak, som bilfrie områder, forbud mot dieselbiler i bestemte områder, eller tvungen utskifting av gamle vedovner. Slik hun ser det, støtter resultatene fra studien innføringen av tiltak med gjensidig nytteeffekt, som tar sikte på både å skape et bærekraftig bymiljø og involvere de som bor der.

Les mer om studien:

López-Aparicio, S., Vogt, M., Schneider, P., Kahila-Tani, M., & Broberg, A. (2017). Public participation GIS for improving wood burning emissions from residential heating and urban environmental management. Journal of Environmental Management, 191, 179-188. doi:10.1016/j.jenvman.2017.01.018 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0301479717300269

There are no comments for this article yet.