Nyhetsarkiv

Øker metanutslippene i Arktis?
Fra Svalbard. Foto.Metannivået i atmosfæren har økt jevnt og trutt siden 2006, etter en stabil periode mellom slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Årsaken til økningen er tema for stor vitenskapelig debatt, der de lærde strides om betydningen av naturlige årsaker knyttet til variasjoner i klima versus menneskeskapte årsaker.

Oppvarmingen i Arktis påvirker metankildene

Rona L. Thomson, NILU Foto: Ingar Næss

– I Arktis og de boreale regionene finnes det globalt viktige våtmarksområder, den største naturlige kilden til metanutslipp, og disse områdene er svært sensitive for svingninger i temperatur og nedbør. I løpet av de siste tiårene har temperaturen i nordområdene steget en god del, med en årlig gjennomsnittlig temperaturstigning på 0,38°C per tiår i Arktis, forklarer seniorforsker Rona Thompson fra NILU – Norsk institutt for luftforskning.

– Denne oppvarmingen vil ha viktige konsekvenser for miljøet i Arktis, for eksempel smelting av permafrost og endringer i vegetasjon og vannets kretsløp og forekomst (hydrologi). Dette kan også ha en betydelig innvirkning på metankildene, som igjen kan virke forsterkende på den globale oppvarmingen.

I en studie nylig publisert i tidsskriftet Atmospheric Chemistry and Physics, legger Thompson og hennes kolleger fram bevis for at den siste økningen i atmosfærisk metan i hvert fall delvis kan skyldes økte bidrag fra kilder i de høye nordlige breddegradene. Thompson og kollegaene hennes har estimert metanutslipp, såkalte flukser, for perioden 2005-2013, basert på observasjoner av atmosfærisk metan fra 22 steder i det nordlige Eurasia og Nord-Amerika.

Figur 1: Endringene i årlige nordamerikanske og eurasiske metankilder over tid (enheter av Tg CH4 y-1). (Nord-Amerika omfatter Canada og Alaska, og Nord-Eurasia omfatter Europa og Russland, nord for 50°N).

– Vår studie omfatter flere observasjoner enn noen andre tidligere studier. Det er også første gang observasjoner fra stasjoner i Sibir er inkludert i et flerårig studium på denne størrelsen, sier Thompson.

– I studien har vi brukt en dataassimilasjonsmetode, det vil si at vi har kombinert observerte (målte) metandata med en atmosfærisk modell som beregner omdanning og transport av ulike stoffer i atmosfæren. Resultatet bidrar til å bedre vår kunnskap om metanfluksene.

Store utslipp i Canada

Et av de viktigste funnene var at utslippene av metan i Alberta, Canada er mye større enn tidligere antatt. Utslippene kommer antageligvis fra olje- og gassindustrien, en viktig menneskeskapt kilde til metan. Det vil alltid være en viss metanlekkasje fra olje- og gassbrønner, lagre og transportfasiliteter og til atmosfæren.  

– Det er kanskje ikke veldig overraskende at vi finner såpass høye metanutslipp der, mener Thompson.

– Alberta produserer 72% av Canadas naturgass, og Canadas største skifergassreservoar ligger der. I tillegg er det store tjæresandanlegg i Alberta, og disse er også kilder til metan. Mer overraskende er imidlertid hvor undervurdert utslippene er i de nasjonale oversiktene.

Øker utslippene fra Arktis?

Figur 2: Årlig gjennomsnittsmetanutslipp til atmosfæren (enheter av gCH4 m-2 day-1) estimert i studien.

I løpet av studiens varighet fant Thompson og hennes kolleger ut at kilden til metan i atmosfæren ble større i det nordlige Nord-Amerika og Eurasia. Det store spørsmålet er selvfølgelig hvorfor.

Det svaret har Thompson og kolleger ikke funnet ennå, men de har indikasjoner på at det kan ha noe å gjøre med en økt produksjon av metan i arktiske og sub-arktiske våtmarker.

Prosessene der mikroorganismer omdanner organisk materiale til metan i våtmarker kan bli forsterket av de stigende temperaturene i Arktis. Samtidig kan andre endringer, for eksempel i hydrologi og vegetasjon, over tid motvirke denne temperatureffekten.

Det er mange mulige tilbakekoblingsmekanismer («feedback-effekter») som kan både påvirke og motvirke klimaeffekten av arktisk metan.

– Vår studie omfatter bare ett tiår, og det er ikke så veldig lenge. Vi må forske mer og følge utslippene over lengre tid før vi kan trekke noen konklusjoner om langsiktige endringer i de arktiske metankildene, avslutter Thompson.

Les mer

Thompson et al.: Methane fluxes in the high northern latitudes for 2005–2013 estimated using a Bayesian atmospheric inversion, Atmospheric Chemistry and Physics, 17, 1–20, doi:10.5194/acp-17-3553-2017
There are no comments for this article yet.