Nyhetsarkiv

Montréalprotokollen 30 år
Den internasjonale ozondagen 16. september: På 80-tallet oppdaget forskere at gasser mennesker brukte mye av skadet ozonlaget. Disse funnene førte til inngåelsen av den internasjonale avtalen som kalles Montréalprotokollen, som først ble signert i 1987. Altså feirer den 30 år i år!

Den internasjonale Ozondagen

16. september er den internasjonale dagen for bevaring av ozonlaget – også kalt den internasjonale ozondagen. På denne datoen i 1987 undertegnet de første 24 landene Montréalprotokollen, og forpliktet seg dermed til å slutte å bruke KFK-er, haloner og andre ozonnedbrytende gasser.

Seniorforsker Tove Svendby i NILUs avdeling for atmosfære og klima forteller at de ozonnedbrytende gassene blant annet ble brukt som driv­gasser i hårspraybokser, kjøleskap og mye annet. Disse gassene, blant dem klorholdige stoffer (KFK-er), førte til at ozonlaget ble brutt ned og større doser skadelig ultrafiolett stråling (UV-B) kunne nå jordoverflaten.

Suksesshistorie med bismak

Alle land i verden har skrevet under Montréalprotokollen, og med det forpliktet seg til å slutte å bruke disse ozonnedbrytende gassene. Så historien om Montréalprotokollen er på mange måter en suksesshistorie: Nivåene av KFK, haloner og andre ozonreduserende stoffer har sunket dramatisk siden den gang, i Norge med mer enn 99% fra 1986 og fram til i dag.

Seniorforsker Tove Svendby, NILU.

Men, alt er ikke bare fryd og gammen. Dessverre har det vist seg at stoffene vi bruker for å erstatte KFK-ene og halonene, blant dem hydroklorfluor­karboner (HKFK) og hydrofluorkarboner (HFK), også har vist seg å være kraftige klimagasser. Dermed risikerer vi at «vinninga går opp i spinninga».

– Det jobbes politisk med å få også disse erstatningsstoffene regulert av Montréalprotokollen, forklarer seniorforsker Cathrine Lund Myhre.

– NILU overvåker også disse gassene, og vi ser at KFK-erstatningsstoffene HKFK og HFK økte i perioden 2001-2015 – for HKFK dog med en liten demping i utviklingen det siste året.

Så hvordan står det til i dag?

NILU – Norsk institutt for luftforskning overvåker ozonlaget på oppdrag fra Miljødirektoratet, og observasjoner presentert i den siste overvåknings­rapporten viser at ozonlaget over Norge har stabilisert seg. Men, ozonnivåene er fortsatt på et lavere nivå enn før nedbrytingen startet på 1980-tallet.

I 2014 utga FNs miljøprogram (UNEP) og FNs World Meteorological Organization (WMO) en rapport der de fastslo at om den positive utviklingen fortsatte, ville ozonlaget være tilbake på 1980-nivå rundt år 2050. Men til tross for den vellykkede utfasingen av de ozonnedbrytende stoffene, gjør stoffenes lange levetid i atmosfæren at det fortsatt tar flere tiår før ozonlaget er restituert til nivået før 1980.

Hva er ozonlaget?

Ozon er en gass som er naturlig til stede i atmosfæren. Ozonet fordeler seg oppover i atmosfæren, med ca. 10 prosent i den delen som er nærmest jorden (troposfæren, fra jordoverflaten og ca 10 km opp), og de resterende 90 prosent i stratosfæren. Stratosfæren begynner der troposfæren slutter, og strekker seg ca. 50 kilometer opp fra bakken. Til sammen kalles dette ozonlaget.

Dersom vi samlet alt ozonet i hele atmosfæren i ett lag med bare ozon, ville det bare vært noen få millimeter tykt. Ozonlagets tykkelse angis i Dobson-enheter, DU (engelsk: Dobson units). 300 DU betyr at ozonet utgjør et lag på 3 millimeter dersom det samles i ett lag, 400 DU betyr at det sammenpressede ozonlaget er 4 millimeter tykt.

Hvordan virker ozonlaget?

Uten ozonlaget ville verken mennesker, dyr eller planter kunnet leve på jorda, fordi vi da ville blitt forbrent av de usynlige ultrafiolette strålene fra sola. Men heldigvis fungerer ozonlaget slik at det stopper all stråling med bølgelengde kortere enn 290 nanometer (UV-C) og en stor del av strålingen mellom 290 og 320 nanometer (UV-B). Mesteparten av strålingen som er over 320 nanometer, UV-A, slipper gjennom.

UV-B-strålene gjør at vi blir solbrent. Så ved å stoppe mye av disse strålene fra sola, virker ozonlaget omtrent som en solkrem for hele jorda. De strålene som likevel kommer seg gjennom ozonlaget kan vi bruke solkrem for å beskytte oss mot.

Samtidig er det sunt å få litt sol på kroppen, fordi solstrålene hjelper kroppen vår å danne D-vitamin. Så kos deg i sola, men husk solkrem!

Les mer om ozonlagets historie på NILUs nettsider

Kontakt:

Seniorforsker Tove Svendby, tms@nilu.no
Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken, cfs@nilu.no

There are no comments for this article yet.