Nyhetsarkiv

Snøen går, svevestøvet kommer
GatefeiingSå fort veibanen blir fri for snø og is, stiger svevestøvnivået i de fleste norske byer. Hva er det som gjør at våren er høysesong for luftforurensning?
Forsker Ingrid Sundvor, NILU.
Foto: Ingar Næss

– Mange av partiklene som nå virvles opp fra veier og gater har vært bundet opp i snø og is gjennom vinteren, forklarer forsker Ingrid Sundvor fra NILUs avdeling for by og industri.

– Når snø og is forsvinner fra veier og grøftekanter blir flere måneders støvsamling sluppet løs, og om det blåser forsterkes oppvirvlingen. Da kan svevestøvet føres både høyt opp og langt av sted.

Astma- og Allergiforbundet (NAAF) skulle derfor gjerne sett at veiene ble vasket mye tidligere enn det de gjør nå. Mange steder vaskes ikke veiene før i mai, mens snøen forsvinner i mars.

– Mye av forurensingen kan rett og slett feies vekk for å bedre nivåene. Feiing og rengjøring av veier og offentlig rom er således viktig ikke bare av estetiske grunner, men også rent medisinske. Selv ørsmå partikler som lett kan trenge inn i kroppen er påvirket av tyngdekraften og samles på bakken som skitt og smuss. Om dette ikke fjernes vil det hele tiden virvles opp igjen og bidra til at luften holdes dårlig, sier assisterende generalsekretær i Astma- og Allergiforbundet, Bo Gleditsch.

Dette forurenser gjennom året

Alle kan gå inn på http://luftkvalitet.info og se informasjon om luftkvaliteten for norske byer og tettsteder. I Norge er det mest luftforurensning om vinteren og våren, fra oktober til ut i april/mai. Det er fordi værforholdene på vinteren er ugunstige på en slik måte at forurensningen blir værende i lufta og nær bakken lenger. I tillegg er det høyest utslipp fra flere av forurensningskildene våre: vedfyring, piggdekk og bileksos. De forurensende stoffene de bidrar til er nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOx) og svevestøv (PM2,5 og PM10).

Bo Gleditsch, Assisterende generalsekretær i NAAF.
Foto: Tore Fjell

NOx er reaktive gasser som dannes ved forbrenning, og eksosutslipp fra tunge og lette dieselkjøretøy er den viktigste bidragsyteren til NOx-nivået i byluften, hele året gjennom.

Om vinteren er de finere svevestøvpartiklene, med en diameter på 2,5 mikrometer eller mindre, et stort luftforurensningsproblem. I byer og tettsteder er de lokale kildene til PM2,5-svevestøvet i hovedsak vedfyring, i tillegg til veistøv og eksos.

Våren er høysesong for svevestøv

Men når våren kommer, overtar det grovere svevestøvet med en diameter opp til 10 mikrometer hovedrollen. PM10-svevestøvet, som forskerne kaller det, er det veitrafikken som bidrar mest til. Disse partiklene oppstår ved piggdekkslitasje på vei, de samler seg opp i et depot på veien i løpet av vinteren og kan virvles opp når det blir tørt.

– Det som er typisk for våren er at på tørre, fine dager når vi helst vil være ute, da «topper» mengdene grovt svevestøv seg, forteller Sundvor.

– Men aldri så galt at det ikke er godt for noe! Når det blir varmere slutter vi å fyre, og da synker nivåene av det finere svevestøvet. Så vi får sjelden dobbelt opp.

– En rekke undersøkelser har vist sammenheng mellom nivået av svevestøv og forekomst av helseeffekter både i luftveiene og hjerte-karsystemet.  Både fine og grove partikler gir helseskader. Nordisk råd anslår at så mange som 9000 personer årlig lider en for tidlig død som konsekvens av dårlig luftkvalitet i de nordiske landene, forteller Gleditsch.

Hva kan redusere svevestøvet?

Mengdene svevestøv varierer fra by til by. Er det mye svevestøv i Skien kan det være lite i Drammen, og nivåene i Tromsø sier ingenting om tilstanden i Oslo.

– Det er mange grunner til at svevestøvmengdene varierer fra by til by, forklarer Sundvor.

– Kommer det nedbør i form av regn eller snø bidrar det til å vaske støvet ut av lufta og binde det til bakken. I tillegg ser vi at i de byene der de bruker magnesiumklorid i veisalt og til støvbinding, går også mengdene svevestøv ned.

– Hvor mange som bruker piggdekk betyr også mye, da det er selve årsaken til støvet, fortsetter forskeren.

– Det handler rett og slett om at piggdekk river opp mer av veidekket, og dermed blir det flere partikler på veibanen som kan komme opp i lufta.

Ta omveien

Det er ikke sunt å puste inn svevestøv, og det forbindes særlig med luftveis-, hjerte- og karsykdommer. Over tid kan det også øke risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse.

– Kan du sykle eller gå slik at du unngår de mest trafikkerte områdene i rushtida, anbefaler jeg det, sier Sundvor.

– Ikke opphold deg langs veldig trafikkerte gater lenger enn nødvendig, la bilen stå hvis du kan, og legg om til sommerdekk så fort det er forsvarlig. Hjemme bør du lufte via vinduer som vender vekk fra trafikken, og vurder om du kan bytte ut den gamle vedovnen med elektriske ovner, varmepumpe eller en ny og rentbrennende utgave.

Piggfritt er bra for luftkvaliteten!

Norge har den største andelen piggfrie dekk i Norden. I følge Statens Vegvesen brukte om lag 85 prosent av bilistene i Osloområdet piggfrie dekk i 2015, mens i Bergen er det tilsvarende tallet 86 prosent. Begge disse byene opererer med piggdekkgebyr.

Stavanger har siden 2013 hatt en kampanje gående (http://pigfree.no/) om å innføre gebyr dersom ikke flere velger piggfritt, og dette har ført til at den piggfrie andelen i 2015 var oppe i 78 prosent. Trondheim har derimot hatt en omvendt trend siden de kuttet ut piggdekkgebyret i 2010 – siden den gang har den piggfrie andelen sunket med nesten 15 prosentpoeng, til kun 64 prosent i 2015.

Forøvrig lå Kristiansand i 2015 på en piggfriandel på rundt 62 prosent, Skien og Porsgrunn på 65 prosent, Mjøsbyene og Ålesund på rundt 50 prosent, mens Tromsø var på 13 prosent.

Kilde: http://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/Nasjonalt/flere-pigger-av--855182

Les mer:

Du finner mer informasjon om ulike tiltak som bedrer luftkvaliteten på luftkvalitet.info.

Kontakt:

NILU:
Forsker Ingrid Sundvor, is@nilu.no
Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken, cfs@nilu.no, tlf. 63 89 80 77

Astma- og Allergiforbundet:
Assisterende generalsekretær Bo Gleditsch, bo.gleditsch@naaf.no, tlf. 40 43 61 88

There are no comments for this article yet.