Nyhetsarkiv

CO2-nivåene i atmosfæren fortsetter å stige, også i nord
Målestasjonen på Zeppelinfjellet. SvalbardMålingene av CO2-konsentrasjoner i atmosfæren fortsetter å stige, og to-gradersmålet ser ut til å gli fra oss. Nylig meldte Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) at CO2-nivåene har passert 400 ppm i årlig globalt gjennomsnitt. Målinger gjort i Norge, både på Svalbard og fastlandet, er enda høyere.
Cathrine Lund MyhreSeniorforsker Cathrine Lund Myhre, NILU. Foto: Adam Durant

– Det globale gjennomsnittet er basert på målinger foretatt over hele verden, fra Antarktis til Hawaii, Svalbard til Tasmania, forklarer seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU – Norsk institutt for luftforskning. På vegne av Miljødirektoratet leder hun programmet «Overvåking av klimagasser og partikler på Svalbard og Birkenes».

CO2 stiger, men svakere på Svalbard

Lund Myhre kan videre fortelle at CO2-nivåene målt på både Zeppelinobservatoriet på Svalbard og Birkenes-observatoriet i Aust-Agder varierer avhengig av årstid, mens årsmiddelverdiene øker jevnt. Det årlige gjennomsnittet var godt over 400 ppm (parts per million) ved begge stasjonene i 2015. Til sammenlikning viste målinger fra observatoriet Mauna Loa på Hawaii gjennomsnittlige CO2-nivåer like over 400 ppm for første gang i 2015.

– Den globale gjennomsnittsøkningen er på 2,3 ppm fra 2014 til 2015. Vi ser at konsentrasjonsnivået på Birkenes ligger tett opp mot dette, med en gjennomsnittsøkning på 2,2 ppm fra 2014, forklarer Lund Myhre.

– Samtidig viser målingene fra Zeppelinobservatoriet en overraskende lav økning på bare 1,6 ppm fra 2014.

Hvorfor økningen er lavere på Zeppelinobservatoriet, og dermed skiller seg fra resten av verden, ønsker NILU å studere nærmere.

Økningen på metan fortsetter – ny rekord

De globale målingene viser at konsentrasjonen av metan i atmosfæren fortsatt øker kraftig over hele verden.

Ppm og ppb:

Parts per million (ppm, engelsk for deler per million) er en enhet for angivelse av konsentrasjon, i denne sammenheng i luft. 1 ppm er lik en enhet per million, altså en milliondel. På norsk brukes enten «ppm» eller «deler per million».

For CO2 uttrykkes konsentrasjonen i ppm, deler per million, men for metan uttrykkes de med enheten parts per billion (ppb), dvs. milliarddel.

(Kilde: Wikipedia og NILU)

Her i nord nådde metannivåene et nytt rekordnivå i 2015, med en økning fra året før på hele 10 ppb (parts per billion) eller 0,48 % på Zeppelin og 8,5 ppb eller 0,44 % på Birkenes. Endringene i løpet av de siste 10 årene er store i forhold til utviklingen av metannivået i perioden 1998-2005, da var endringen nær null både på Zeppelin og globalt. Metannivået i atmosfæren påvirkes av en rekke forhold, blant annet tining av permafrost, endring i nedbør og nye våtmarker, utslipp fra gassproduksjon og jordbruksvirksomhet (deriblant kvegdrift).

Lund Myhre sier også at en foreløpig analyse av helt ferske data fra 2016 indikerer enda kraftigere økning fra 2015 til 2016 for både metan og CO2. Dog er det for tidlig å konkludere, da dette krever mer gjennomgang av data, analyse og kvalitetssikring.

Overvåkningen utvidet med nye klimagasser

Som et ledd i oppfølgingen av Montreal-protokollen for beskyttelse av ozonlaget er det på Zeppelin-stasjonen lenge målt klorfluorkarboner (KFK-er) og andre ozonnedbrytende stoffer. Som erstatning for disse stoffene, blant annet i kuldebransjen, har klimagasser i gruppen hydrofluorkarboner (HFK-er) blitt faset inn. NILU var tidlig ute med å måle disse nye stoffene, og i 2015 ble fem nye HFK-er inkludert i måleseriene. Målingene ble også utvidet til å omfatte gasser i gruppen perfluorkarboner (PFK-er), samt nitrogentrifluorid (NF3), som nylig ble inkludert i klimakonvensjonens liste over klimagasser.

Selv om konsentrasjonene av disse nye gassene foreløpig er relativt lave er det viktig å holde øye med utviklingen siden mange av dem er sterke klimagasser, og noen (særlig PFK-er) er i tillegg svært langlivede. Målingene gjør oss bedre i stand til å forstå fremtidig utvikling og til å bidra inn i politikkutformingen. Historisk illustreres dette med at målingene av KFK-er og andre ozonreduserende stoffer, som for øvrig også er sterke klimagasser, var viktige for både den vitenskapelige forståelsen av ozonnedbrytingen og oppfølgingen av utslippsreduserende tiltak.

Les rapporten "Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2015"

Kontakt:

Seniorforsker Cathrine Lund Myhre, clm@nilu.no

Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken, cfs@nilu.no

There are no comments for this article yet.