Nyhetsarkiv

Halvveis til fordobling av CO2-strålingspådrivet
Jorden skinner på jordkloden. Sett fra verdensrommet.Vi er nå halvveis til fordobling av CO2-strålingspådrivet i atmosfæren, selv om CO2-konsentrasjonen ikke er halvveis til fordobling.
Seniorforsker Cathrine Lund Myhre, NILU

Det er nå 50 år siden publisering av Syukuro Manabe og Richard Wetheralds klassiske artikkel, som på mange måter markerte starten på den moderne klimamodelleringen.

Manabe og Wetherald beregnet effekten av flere mulige klimadrivere, men spesielt effekten av fordobling av CO2 . Doblingen av atmosfæriske CO2-konsentrasjoner har siden blitt et standardeksperiment innen klimaforskning, som en måte å sammenligne hvor sensitive ulike klimamodeller er.

Gunnar Myhre fra CiCERO og hans samarbeidspartnere Cathrine Lund Myhre fra NILU, Piers Forster fra University of Leeds og Keith Shine fra University of Reading viser at vi nå er halvveis til å fordoble CO2-strålingspådrivet siden førindustriell tid, selv om CO2-konsentrasjonene i atmosfæren fortsatt ikke er halvveis til dobling.

Cathrine Lund Myhre sier at den globale middelverdien for CO2 var 400 parts per million (ppm) i 2015 (WMO), mens global middelverdi i førindustriell tid var ca. 278 ppm. Det kombinerte strålingspådrivet fra alle de blandede drivhusgassene (halokarboner, lystgass, metan og andre) i atmosfæren nå utgjør 84% av det strålingspådrivet vi får ved en CO2-fordobling.

– Om dagens vekst fortsetter, anslår vi at det totale pådrivet fra alle de blandede drivhusgassene vil tilsvare en dobling av CO2 rundt år 2030, sier Gunnar Myhre.

– Dette er tidligere enn antatt. Her er det tatt hensyn til revidert sterkere strålingspådriv fra metan, sier Cathrine Lund Myhre.

– Et nyere studium (Etminan et al, 2016) publisert i Geophysical Research Letters gir et justert estimat for metan som er ca. 25 % kraftigere enn i forrige IPCC-rapport.

Les mer her:

https://www.nature.com/ngeo/journal/vaop/ncurrent/full/ngeo3036.html

Hva er strålingspådriv?

Svært enkelt forklart er strålingspådriv forskjellen mellom hvor mye solvarme som treffer jorda og hvor mye varme jorda sender tilbake til verdensrommet.

Strålingspådriv brukes altså som mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har på klimaet. (Kilde: http://klimafakta.origo.no/)

Forklart i større detalj er strålingspådriv den definitivt mest brukte metrikk for å sammenligne effekten av ulike klimaforandrings­drivere.

Strålingspådriv er netto endring i energibalansen i jordsystemet som følge av en pålagt forandring. Strålingspådriv gir et kvantitativt grunnlag for å sammenligne potensiell klimarespons med ulike endringer.

Strålingspådriv presenteres ofte som en strålings­forandring fra en tidsperiode til en annen, for eksempel fra førindustriell tid til dagens tid.

For mange klimadrivere er strålings­pådriv en hensiktsmessig måte å sammenligne den relative betydningen av deres potensielle klimaeffekt.

Referanser:

Etminan, M., G. Myhre, E. J. Highwood, and K. P. Shine (2016), Radiative forcing of carbon dioxide, methane, and nitrous oxide: A significant revision of the methane radiative forcing, Geophys. Res. Lett., 43, 12,614–12,623, doi:10.1002/ 2016GL071930. -
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/2016GL071930/abstract

Manabe, Syukuro and Wetherald, Richard T., Thermal Equilibrium of the Atmosphere with a Given Distribution of Relative Humidity. J. Atmos. Sci. 24, 241-259 (1967)

WMO (2016) Greenhouse Gas Bulletin. The state of greenhouse gases in the atmosphere using global observations through 2015. Geneva, World Meteorological Organization (GHG Bulletin No. 12, 24 October 2016).
URL: http://library.wmo.int/pmb_ged/ghg-bulletin_12_en.pdf

Kontakt:

Seniorforsker Cathrine Lund Myhre, clm@nilu.no

Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken, cfs@nilu.no

There are no comments for this article yet.