Nyhetsarkiv

Norsk Polarforskning: Av god kvalitet
Polarforskning er stadig mer internasjonalt interessant, på grunn av de store miljøendringene som forekommer i Polarregionene. Norges forskningsråd initierte derfor i slutten av 2016 en evaluering av norsk polarforskning, og NILU – Norsk Institutt for luftforskning var blant de institusjonene som ble gjenstand for evaluering.

Den ferdige rapporten er den første fulle tematiske evalueringen av norsk polarforskning. Den vil være av stor verdi, ikke bare for Norges forskningsråd og relevante departementer, men også for forskningsinstituttene og samfunnet, med sine forslag til tiltak for videreutvikling av norsk polarforskning og forskning på Svalbard.

– Dette er en solid vurdering av norsk polarforskning, og vi vil gratulere Forskningsrådet med en viktig og nyttig rapport, sier Kari Nygaard, administrerende direktør for NILU.

NILU / EBAS alene om å tilby åpen tilgang

Tilgang til høykvalitetsdata er nøkkelen til all forskning om klima- og miljøendringer. Utvalget har derfor identifisert flere datasentre som tjener eller har til hensikt å betjene Norges polare forskningsmiljø, blant annet EBAS-databasen på NILU (http://ebas.nilu.no). EBAS, i tillegg til med Havforskningsinstituttets Norway Marine Data Center (NMDC) og NERSCs Arctic-ROOS portal, fungerer som noder i europeiske datanettverk som Copernicus Climate Change Service, European Monitoring and Evaluation Program og EuroGOOS.

Gjennom disse europeiske nodene benyttes de norske databasene også av større internasjonale konvensjoner (for eksempel brukes EBAS-data i konvensjonen om langtransportert luftforurensning). EBAS er dessuten vert for to verdensdatasentre under ledelse av WMO-Global Atmosphere Watch; aerosoler (www.gaw-wdcs.org) og reaktive gasser (www.gawwdcrg.org).

Utvalget sier i evalueringen at NILU/EBAS står fram som det eneste nåværende norske datasenteret som tilbyr åpen tilgang (open access), av de nesten 40 datasentrene fra 13 land som støtter åpen datatilgang i ESSD og Scientific Data.

– Statlig finansierte forskningsdata må være tilgjengelige for alle brukere så raskt som mulig, sier Kari Nygaard.

– De globale utfordringene vi står overfor, med et klima i rask endring, understøtter viktigheten av åpen tilgang til data og forskningsinformasjon, som igjen fremmer felles kunnskap og samarbeid.

Styrker, svakheter og videre innsats

Evalueringsutvalget har videre identifisert mange styrker innen Norges polare forskningsprogrammer. Blant dem er ingeniørfag og teknologi i kalde regioner, god bruk av Svalbard for forskning og utdanning, og et solid grunnlag for fortsatt forskning i Antarktis. De ser også meget sterke norske politiske forpliktelser til nasjonal og internasjonal polarforskning.

Alt i alt anser de norske polarforskere som verdensledende innen følgende fagområder:

  • Det arktiske klimasystemet
  • Det arktiske økosystemet
  • Det biogeokjemiske miljøet i Arktis
  • Det industrialiserte/kommersielle Arktis
  • Glasiologi, isdynamikk og marine økosystemer i Antarktis
  • Øvre atmosfære- og havbunnsgeofysikk
  • Glasiologi, isdynamikk og marine økosystemer i Antarktis.

De identifiserer også noen viktige svakheter, mangel på samordning og samarbeid er en av dem. En annen er en finansieringsmodell som hindrer snarere enn oppmuntrer til samarbeid, og utfordringene rundt det å rekruttere unge forskere.

Ifølge deres konklusjon gir det nåværende talentet, infrastrukturen og ressursene det norske polare forskningsmiljøet et meget sterkt nasjonalt og internasjonalt potensial. Det er imidlertid også et fellesskap som kan og bør jobbe for å øke sin samhandling og innflytelse.

Last ned og les mer om evalueringsrapporten her

En stor gruppe på NILU er involvert i EBAS-datasenteraktiviteten. Fra venstre: Markus Fiebig, Norbert Schmidbauer, Ann Mari Fjæraa, Cathrine Lund Myhre, Wenche Aas, Karl Espen Yttri, Paul Eckhard, Anne-Gunn Hjellbrekke, Sverre Solberg og Kjetil Tørseth. Richard Olav Rud var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Ingunn Trones/NILU
There are no comments for this article yet.