Aktiviteter
Vannprogrammet
By og tettsted
Landprogrammet
Registreringer
Fagstoff
Tema
Fylker
Om nettverket Kontakt Vegviser S¯k Lenker Utskriftsversjon

Bedre inneklima - Bakgrunn

Cirka 40 % av dagens barn og unge rammes av allergi eller overfølsomhet i en eller annen form, og dette tallet stiger. Siden nordmenn tilbringer 85–90 % av tida innendørs, må inneklimaet ta mye av skylden for denne uheldige utviklingen.
Det er ennå mye man ikke vet om hva som framkaller sykdom. Men man vet blant annet at god ventilasjon, riktig temperatur, godt renhold, riktig belysning og gode lydforhold er bra for helsa [som ellers]. De fleste inneklimaproblemene kan løses med dagens kunnskaper dersom man velger riktige løsninger og ser til at disse løsningene fungerer over tid.

I løpet av det siste tiåret har det blitt stadig mer snakk om begrepet "inneklima", og forholdene i våre hjem, skoler og barnehager og på våre arbeidsplasser er satt i sammenheng med mange sykdommer og helseplager. Innemiljøets betydning for helse og trivsel tillegges stadig større vekt i forskningsmiljøer og medier.

Man kan lett få inntrykk av at problemer knyttet til inneklimaet er noe nytt, men sammenhengen mellom helse og de fysiske, kjemiske og biologiske faktorene i våre innemiljøer har også vært kjent tidligere. Allerede i Bibelen snakkes det om "spedalske" hus.

I Bibelen, 3. Mosebok, 14. kapittel, ca. 200 f.Kr. finner vi følgende: Når huset er angrepet av "spedalskhet", skal "presten komme og se på det, og dersom han da finner at flekkene har bredt seg ut på huset, da er det ondartet spedalskhet på huset; det er urent" (vers 44). Videre står det skrevet: "Og da skal de rive huset ned, både stener og treverk og alt lerret, og føre det utenfor byen, til et urent sted" (vers 45).

Fra midten av 1800-tallet til et godt stykke ut på 1900-tallet la helsemyndighetene ned et stort arbeid for å få bedret miljø og hygiene i boliger, skoler og andre bygg der folk oppholdt seg. Slik bekjempet man mange av datidens folkesykdommer, blant annet tuberkulose og difteri, gjennom aktiv forebygging.

Sunnhetsloven kom i 1860


Sammenhengen mellom inneklima og helsekonsekvenser ble påpekt i sunnhetsloven [1] av 1860, der man blant annet omtalte "boliger som ved mangel på lys eller luft, ved fuktighed, ureenlighed eller overfyldning med beboere have viist sig at være bestemt skadelig for sundheden." Kommunehelsetjenesteloven [2] avløste sunnhetsloven i 1984.

Viktig for å bedre standarden på bygninger var det også at man i 1924 innførte bygningsloven [3], som skulle hindre oppføring eller bruk av helseskadelige bygninger.

Senere har vi fått arbeidsmiljøloven [4] (1977) og produktkontrolloven [5] (1977). Begge disse lovene er viktige for arbeidet med inneklimaproblemer.

Nye problemer


Nye byggematerialer og tekniske løsninger i moderne bygninger gir ikke automatisk "sunnere" bygg. Vi isolerer og tetter bygningene for å redusere fyringsutgifter, spare energi og unngå trekk, men dette kan ha uheldige konsekvenser for inneklimaet. I tillegg omgir vi oss med inventar og utstyr som inneholder stadig flere kjemiske stoffer, og som avgir gasser til omgivelsene.

Skolen – vår største arbeidsplass


Skolen er en av de største arbeidsplassene i en kommune. I barne- og ungdomsskolene oppholder ca. 10-20 % av kommunens innbyggere seg fem dager i uken. Dårlig inneklima kan påføre elever og ansatte sykdommer som astma, allergi eller infeksjoner. Det kan også gi midlertidige plager som trøtthet, dårlig konsentrasjon og så videre, noe som også reduserer læreevnen. Inneklima har derfor stor betydning for helse og trivsel.

Barn mest utsatt


Barna er langt mer følsomme for et dårlig inneklima enn voksne, blant annet kan barn ha svært lav terskel for å utvikle allergi for stoffer de blir utsatt for. Er de først blitt allergiske eller overfølsomme, må de i mange tilfeller slite med dette resten av livet. Derfor er det ekstra viktig å sikre barn et godt inneklima i hjemmet, i barnehagen og på skolen.

Kunnskap og samhandling


For å kunne komme dårlig inneklima til livs er man avhengig av kunnskap, ikke bare hos myndigheter, entreprenører og lignende, men også hos dem som bruker bygningene. Dersom for eksempel ansatte og elever i skolene kjenner til hvordan skolebygningene fungerer, hvilke faktorer som innvirker på inneklimaet, og hvordan inneklimaet virker inn på helsa, er det et godt grunnlag for et bedre innemiljø. Dette kan være forhold knyttet til rombruk, brukeratferd, renhold, tekniske installasjoner (ovner og ventilasjonsanlegg), bygningskonstruksjonen, materialbruk og så videre.

Et godt inneklimaarbeid i skolen forutsetter samhandling mellom elever og ansatte internt på skolen og samarbeid mellom skolen og de øvrige aktørene i kommunen. Ved felles kunnskap og samhandling kan mye oppnås innenfor vedtatte budsjettrammer og bevilgninger. Det vil likevel i lang tid framover være behov for store investeringer i tekniske anlegg og byggtekniske forhold på grunn av dårlig vedlikehold av bygninger og tekniske installasjoner. Selv ved bygging av nye skoler i dag blir det ikke satt av tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold.

Mange myndigheter har ansvar


Loven om helsetjenesten i kommunene gir de kommunale helsemyndighetene ansvar for å føre tilsyn med inneklimaet i alle bygninger i kommunen, også skoler, barnehager og boliger. Dette skjer ved at helsemyndighetene stiller krav til nybygg og påpeker og krever retting av feil og mangler ved eksisterende bygg. Her samarbeider helsemyndighetene ofte med bygningsmyndighetene (for eksempel bygningsrådet), Arbeidstilsynet og skolemyndighetene.

På midten av 1990-tallet kom forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, som skal bidra til at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften trådte i kraft 1. januar 1996.

Hvordan løse inneklimaproblemer i skolen


Dersom det avdekkes inneklimaproblemer på skolen, for eksempel problemer med ventilasjonsanlegget eller problemer som skyldes bygningstekniske forhold, bør man ta kontakt med den som har ansvar for drift og vedlikehold på skolen. Dersom problemene ikke kan løses internt på skolen, bør man kontakte bygge- og eiendomsetaten eller teknisk etat i kommunen eller fylket og eventuelt leverandøren av skolens ventilasjonsanlegg. Det kan også bli nødvendig å kontakte Arbeidstilsynets distrikts- eller avdelingskontor.

Tips til litteratur



  • Statens helsetilsyn (1998) Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Oslo. IK–2619. Internett: http://www.helsetilsynet.no/
  • Statens helsetilsyn (1995) Inneklima. En veileder for kommunehelsetjenesten. Oslo. IK–2489.
  • Nasjonalt læremiddelsenter (1995) Helse, trivsel og inneklima. Miljø, energi og inneklima i skolen (MEIS). Oslo.
  • Nasjonalt læremiddelsenter (1995) Tiltak for bedre inneklima og mer effektiv energibruk. Miljø, energi og inneklima i skolen (MEIS). Oslo.
  • Folkehelsa (1998) Anbefalte faglige normer for inneklima. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Folkehelsa på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Oslo.
  • Direktoratet for arbeidstilsynet (1996). Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Oslo (Bestillingsnr. 444).
  • Statens bygningstekniske etat (1992) Kompendiet Hus og Helse. Oslo, Norges byggforskningsinstitutt.
  • Nilsen, Steinar K. (2000, juli 7) [online]. Byggforsk informerer om renhold og hygiene i et historisk perspektiv. URL:http://www.byggforsk.no/aktuelt/Byggeind 04–00.htm
  • Bakke, J.V. (1998) Inneklima i skolebygg. Oslo (Lærerforbundets informasjonshefter, Nr 7).
  • Norges Astma og Allergiforbund (1997). Sunne hus. Oslo.



Referanser


  1. Tjønn, H.H. (1969) Sundhetsloven av 16. mai 1860. Skien, Oluf Rasmussens forl.
  2. Norge. Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven) av 19. november 1982 nr. 66. Sosial- og helsedepartementet. 1984.
  3. Kaas, C. (1935) Bygningsloven. Lov om bygningsvesenet av 22. februar 1924 samt vedtekter for Oslo stadfestet 1. oktober 1928 med kommentarer; Forskrifter for Oslo; Arbeidsdepartementets forskrifter av 9. oktober 1928.
  4. Norge. Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøloven) av 4. februar 1977 nr. 4. Kommunal- og regionaldepartementet. 1977.
  5. Norge. Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) av 11. november 1976 nr. 79. Miljøverndepartementet. 1977.