Et firkanta hull i ei steikepanne, det er CSI-forskning i praksis på NILUs laboratorium på Framsenteret i Tromsø. Og det er faktisk mer nyttig enn du kan tenke deg.
Forfatter: Helge M. Markusson, mediekontakt Framsenteret
Seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning, Dorte Herzke, synes det er den mest naturlige ting i verden å kutte opp en gjenstand som for eksempel ei steikepanne.
-Teflon, og andre lignende stoffer som brukes i produkter som kjøkkenartikler, klær og sko, har vi funnet igjen i miljøet rundt oss. Og slik er det med det meste vi tester her på labben: vi leter etter giftstoffer, forteller Herzke.
Enkelt forklart gjøres det på følgende måte. Ta en bit av steikepanna, eller en torsk om du vil. Fjern så alle stoffer som forstyrrer, til du sitter igjen med miljøgiften du er ute etter.
Fjerner fettet
– Når vi får for eksempel en torsk, tar vi prøver på to-tre gram. Det kan dreie seg om hundrevis av prøver. Deretter går vi over til et rensetrinn, der vi tar vare på fettet og miljøgiftene ved hjelp av egnete løsemidler, og til slutt fjerner vi forstyrrende fettstoffer og proteiner. De fleste miljøgifter følger fettet i næringskjeden, men dette gjelder ikke for flere av de nye miljøgiftene, forklarer Herzke.
– Men forsvinner ikke giftstoffene med fettet?
– Nei, ikke med de metodene vi bruker med svært høye kvalitetssikringskrav.
– Men hva om dere ikke vet hvilket giftstoff dere leter etter?
– Vi leter alltid etter nye stoffer, det er det som er jobben vår.
Herzke tar fram en boks fylt av små glass med prøver fra torskelever, gulaktig på farge. De kan jeg se klart og greit. Verre er det med sluttresultatet, et bittelite glass vi med det blotte øyet så vidt kan se det er noe blankt i. Den prøven er en tusendel av en milliliter! Det er dette det i realiteten dreier seg om. Prøver skaleres ned til de er helt reine, deretter kjøres det over i instrumenter, og miljøgiftene gjenfinnes i kromatogrammer.
Unikt i Norge
Mye av det som forskerne gjør ved NILUs laboratorium på Framsenteret er det ingen andre som gjør i Norge.
– Vi kan finne ut om det er giftstoffer i nesten hva det skal være, forteller doktorgradsstudent Linda Hanssen og løfter den ene hverdagslige gjenstanden etter den andre ut av en stor plastboks. En sko, en del av et strykjern, tekstiler, spraybokser og innholdet fra et brannslukningsapparat.
– Ja, det er faktisk litt CSI over dette. Forskjellen fra fjernsynsserien er at det tar noe lengre tid. Ikke noen minutter men faktisk to-tre dager, sier Herzke.
COPOL viktig
Samarbeid institusjonene i mellom har vært viktig. Herzke trekker frem COPOL-samarbeidet som et slags gjennombrudd for NILUs laboratorium i Framsenteret.
En viktig oppgave for COPOL er å kartlegge nye miljøgifter i det marine arktiske miljøet, slik som siloksaner (fra kosmetisk industri) og nye bromerte flammehemmere. COPOL har studert miljøgifter i polare marine økosystemer i tre år, og så langt indikerer studiene at det er sesongvariasjoner i miljøgiftbelastningen. COPOL undersøker nå om det er en forskjell i belastning mellom år, og mellom fjorder på Svalbard som er påvirket av arktiske og atlantiske vannmasser.
Ønsker å utvide
I forbindelse med den planlagte utvidelsen av Framsenteret har NILU varslet et ønske om å utvide sitt laboratorium.
– Vi ønsker blant annet å bygge opp et helt støvfritt laboratorium, med sluse og det øvrige som trenges. I realiteten betyr det ei dobling av dagens areal, sier Dorte Herzke som ser fram til økt samarbeid i fremtiden.