Gå til innhold

Nytt prosjekt: Kilder til klimagasser i Øst-Asia

Kina er nå det landet som slipper ut mest menneskeskapt CO2. Likevel er datagrunnlaget for utslipp av CO2 og andre klimagasser over Kina og Øst-Asia dårlig. For å kunne planlegge tiltak for å redusere klimagassene, er det svært viktig å ha nøyaktig informasjon om utslippskildene og hvordan klimagassene endrer og forflytter seg i tid og rom. Dette er tema for et nytt prosjekt. Prosjektet er finansiert over Forskningsrådets program NORKLIMA.

 

Prosjektet har som mål å ta i bruk en ny, såkalt inversjonsmetode for måling av klimagasser. Med denne metoden kan en både lokalisere utslippskilden og beregne størrelsen på utslippet, selv om lokale data mangler. Som grunnlag vil prosjektet bruke tilgjengelige klimagassmålinger fra det østlige Asia, i tillegg til eksisterende og nye satellittmålinger. Dette skal gi bedre beregninger av kilder til klimagasser i Øst-Asia (Sources of Greenhouse Gases in East Asia (SoGG-EA)).

Prosjektet vil i første omgang konsentrere seg om inversjoner for halokarboner. Dette er rent menneskeskapte gasser som har vært gjenstand for en tidligere test av inversjonsmetoden. Det er også tilgjengelig in situ data for disse gassene.

Metoden vil så bli utvidet til å se på metan (CH4), som har store kilder i Kina (rismarker). Metan kan måles fra bakken og fra satellitt, og har en relativt lav naturlig variabilitet som gjør den lett å modellere. Til sist vil man forsøke å bruke disse metodene til å utføre CO2-inversjoner, ved hjelp av nye satellittdata fra GOSAT (Greenhouse gases Observing SATellite), også kalt IBUKI, som ble skutt opp i januar 2009.

Resultatene fra dette arbeidet vil være verdifullt for beslutningstakerne, og gi viktig informasjon til IPCC og andre instanser som er involvert i vurderingen av det globale karbonbudsjettet, som The Global Carbon Project (GCP). Forskningsresultatene vil også fungere som en guide for fremtidige studier av andre regioner av verden og andre typer observasjoner.

Prosjektet som går over tre år, er finansiert av Forskningsrådets NORKLIMA-program, og utføres i samarbeid med Universitetet i Oslo, i tillegg til flere institutter og universiteter i Hong Kong og Kina.