Ett år etter vulkanutbruddet på Eyjafjallajökull er det tid for å gjøre en oppsummering av den lærdom og kunnskap som er frembrakt siden lufttrafikken over store deler av Europa ble rammet.
Ett år etter vulkanutbruddet på Eyjafjallajökull er det tid for å gjøre en oppsummering av den lærdom og kunnskap som er frembrakt siden lufttrafikken over store deler av Europa ble rammet.
NILUs rolle
NILU har hatt en internasjonalt ledende stilling innen deteksjon av vulkansk aske siden 2006 da vi rekrutterte vi seniorforsker Fred Prata til instituttet. Vi har også utviklet en av de mest anvendte forskningsmodeller for atmosfærisk spredning. Det har gitt grunnlag for å kunne utvikle ny metodikk for å forbedre estimeringen av utslippets intensitet og høyden dette når fra time til time. Dette er den store ukjente faktoren for å kunne si noe om askemengden i luftrommet.
Allerede før utbruddet på Eyjafjallajökull var NILU i gang med å utvikle en ny type modell på oppdrag for European Space Agency (ESA) gjennom prosjektet http://savaa.nilu.no/. Med utbruddet ble det plutselig en unik mulighet til å jobbe med metodikken basert på reelle observasjoner. Ett år etter har vi nå løftet den internasjonale kompetansen og publisert en rekke vitenskapelige tidsskriftartikler om deteksjon og spredningsmodellering av aske.
Produktutvikling – askekamera
NILU har i tillegg gjennom sitt datterselskap http://www.nicarnica.com/ jobbet med å få utviklet et kamera som kan monteres i vanlige passasjerfly. Det kan gi varsel om man nærmer seg en askesky. Piloten vil da kunne gjøre en taktisk unnamanøver og videre ha nyttig informasjon for å vurdere behov for teknisk ettersyn av flyet i ettertid. Kameraet vil også kunne måle askeskyer fra bakken i situasjoner uten skyer. Det baserer seg på samme prinsipper som de instrumenter man har på jordobservasjonssatellitter.
Observasjon av et vulkanutbrudd på Etna lørdag 10. april.
