Den nye målestasjonen på Andøya skal gi bedre oversikt over tilførsler av miljøfarlige stoffer til nordområdene. Her skal det også måles CO2, og Andøya-stasjonen vil dermed yte et viktig bidrag til klima- og atmosfæreforskning i Norge.
Målestasjonen på Andøya skal gi bedre oversikt over tilførsler av miljøfarlige stoffer til nordområdene. Den vil også måle CO2, og blir dermed et viktig bidrag for klima- og atmosfæreforskning i Norge.
– Den nye luftmålestasjonen på Andøya styrker overvåkningen av miljøfarlige stoffer i nordområdene kraftig. Til nå har vi hatt målestasjoner i Ny-Ålesund på Svalbard og ved Birkenes i Aust-Agder. Nå får vi mye bedre oversikt over tilførslene av miljøfarlige stoffer til hele den norske kystlinjen, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.
– Overvåkning og oppbygging av standardiserte tidsserier om miljøfarlige stoffer og klimadrivere er en sentral oppgave for oss, sier Kari Nygaard, administrerende direktør for NILU. – En viktig del av dette arbeidet gjør vi på oppdrag fra Klif, og de eldste måleseriene vi har går tilbake til syttitallet. NILU har siden 1994 gjennomført overvåknings av ozon i samarbeid med Alomar på Andøya. Vi er stolte over å kunne åpne dette nye observatoriet, som sammen med våre øvrige målestasjoner og observatorier vil gi en god dekning av storskalatransporter for norskekysten og tilknyttede havområder, sier Nygaard.
Utslipp fra Russland
Ett års data fra programmet viser at nivået av svoveldioksid og sulfat er relativt høyt, kun noe lavere enn hva som observeres på Birkenes i Sør-Norge – som er nærmere de største forurensningskildene på kontinentet.
– Årsakene til dette kan være påvirkning av utslipp fra Kolahalvøya i Russland. For tungmetaller kan man observere enkelte episoder som sannsynligvis skyldes utslipp i Russland, sier seniorforsker Wenche Aas hos NILU.
For de fleste organiske miljøgifter er episodene med de høyeste konsentrasjonene assosiert med lufttransport fra Russland og østlig Europa.
Langtransporterte forurensninger
I nordområdene er langtransporterte tilførsler hovedkilden til forurensning i havområdene. Dette skyldes at det er få andre forurensningskilder i området, men også at enkelte stoffer har fysiske egenskaper som gjør at de lett kan transporteres til nordområdene. I enkelte arktiske dyr – på toppen av næringskjeden – finner vi i dag høye nivåer av tungt nedbrytbare miljøgifter.
– Luftmassene som kommer inn over norske områder, transporterer forurensende stoffer som slippes ut i andre land. I sør kommer det meste av langtransporterte luftforurensninger fra industri, landbruk og befolkning på det europeiske kontinent. Lenger nord bidrar også luftmasser fra Asia og Nord-Amerika til avsetning av forurensende stoffer, forklarer Aas videre.
Generelt er avsetningen av forurensende stoffer størst i sør fordi disse områdene ligger nærmest store utslippskilder i Europa. Men mange organiske miljøgifter og tungmetaller har fysiske egenskaper som gjør at de i større grad avsettes i kalde områder, og i liten grad transporteres videre herfra. Disse stoffene kan derfor hope seg opp i nordlige områder.
Styrker arbeidet med de marine forvaltningsplanene
Norge lager helhetlige forvaltningsplaner for våre havområder som bygger på kunnskap om miljøtilstanden i området. Da er det viktig å ha god oversikt over forurensninger som tilføres havområdene. Langtransporterte luftforurensninger er kilde til en vesentlig del av miljøgiftene som spores i miljøet.
– Målingene ved den nye stasjonen på Andøya gir oss bedre oversikt over tilførslene av miljøgifter både til Barentshavet og Norskehavet. Resultatene vil gjøre oss i stand til å se om internasjonale reguleringer og forbud mot stoffer fungerer, og å vurdere om vi må regulere bruken av flere miljøgifter, sier Ellen Hambro.
Del av et internasjonalt nettverk
Den nye målestasjonen på Andøya vil, sammen med stasjonene på Zeppelin og Birkenes, inngå i det europeiske målenettverket i forbindelse med Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) og Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP).
Måler miljøgifter og CO2
Målestasjonen på Andøya er etablert i tilknytting til tilførselsprogrammet, som startet opp senhøstes 2009, som en direkte oppfølging av forvaltningsplanarbeidet for norske havområder.
Formålet med tilførselsprogrammet er at det på sikt skal gi et helhetlig bilde av forurensningsbelastningen i Norges havområder. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) står bak programmet.
Programmet ledes av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og inkluderer er unikt samarbeid mellom NIVA, NILU, Havforskningsinstituttet (IMR), Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Statens strålevern (NRPA) og Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) hvor alle har miljøovervåkning i området rundt Andøya.
Andøya Rakettskytefelt en viktig partner både for daglig drift og samarbeid på komplementære målinger gjennom forskningsstasjon Alomar.
I 2011 overvåkes nivåene av miljøgifter i luft og sjø på Andøya, Bjørnøya og Jan Mayen. Dessuten måles miljøgifter i fisk og sedimenter i Norskehavet, og havforsuring overvåkes i alle norske havområder. Resultatene vil foreligge i 2012.
Les mer:
• Tilførselsprogrammet
http://www.klif.no/Tema/Miljoovervakning/Statlig-miljoovervakning/Overvaking-av-miljogifter-og-beregning-av-tilforsler-til-norske-kyst-og-havomrader-Tilforselsprogrammet/
• Atmosfæriske tilførsler
http://www.klif.no/artikkel____37041.aspx
• Stockholmskonvensjonen
http://chm.pops.int/default.aspx
• OSPAR
http://www.ospar.org/
• LRTAP
http://www.unece.org/env/lrtap/
Spørsmål kan rettes til:
• NILU: seniorforsker Wenche Aas
telefon: 63 89 81 60, e-post: wenche.aas@nilu.no
• Klif: sjefingeniør Gunnar Skotte, vannseksjonen
telefon: 22 57 36 31, e-post: gunnar.skotte@klif.no
• NIVA: forsker Norman Green
mobil: 992 32 195, e-post: norman.green@niva.no