Gå til innhold

Hudpleiekjemikalier havner i blodet ditt – og i Arktis

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Mange hudpleieprodukter inneholder en rekke kjemiske stoffer med til dels ukjente og kanskje skadelige virkninger, og kjemikaliene påvirker ikke bare huden din. De havner også i blodet ditt – og i miljøet så langt nord som til Arktis.

Mange hudpleieprodukter inneholder en rekke kjemiske stoffer med til dels ukjente og kanskje skadelige virkninger, og kjemikaliene påvirker ikke bare huden din. De havner også i blodet ditt – og i miljøet så langt nord som til Arktis.

– Folk flest tenker kanskje ikke over at de stoffene man smører på huden for å holde den myk og fin ikke , de blir ikke bare på huden. Våre undersøkelser har vist at blant annet parabener, som er vanlige tilsetningsstoffer i hudkremer og andre kosmetiske produkter, kan påvises i blodprøver kort tid etter at du har brukt dem. Hvis disse stoffene er i blodet ditt er de også i leveren og alle andre steder i kroppen, sier seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU.

Parabener i kjendisenes blodprøver

Nordmenn bruker mer kremer, deodoranter og sjampoer enn noensinne, og mange av disse produktene inneholder kjemiske stoffer som er mulige miljøgifter.

I desember 2010 inviterte Dagens Næringslivs weekendmagasin D2, i samarbeid med NILU, komikeren og tv-sjekkeren Sigrid Bonde Tusvik samt yogainstruktøren og programlederen Vibeke Klemetsen til en sammenligning av blodprøver. Tusvik er storbruker av kosmetikk og «klæsjer på», mens Klemetsen finleser deklarasjoner og prøver å velge kosmetikk uten betenkelige kjemikalier.

Vi fant metyl- og propylparabener i blodet til begge kandidatene, med klart høyeste nivåer hos Bonde Tusvik, sa Torkjel Sandanger til D2 etter at blodprøvene var analysert. NILU testet også en anonym tredjeperson som ikke bruker kosmetikk, og der fantes det ikke målbare mengder av parabener i blodet.

Grønn hverdag er en god idé

– Vi mennesker blir eksponert for tusenvis av kjemikalier hver eneste dag, og grunntanken bør være at vi ikke trenger enda flere kjemikalier i kroppen. I dag må forskerne bevise at et stoff sannsynligvis er farlig før myndighetene kan forby dem, men det hadde vært bedre å bruke føre var-prinsippet. Vi vet lite om hvordan hvert enkelt stoff virker på kroppen og miljøet, men vi vet enda mindre om hvordan mange ulike stoffer samvirker med hverandre, sier Sandanger.

Sandanger er selv svært forsiktig i sin omgang med kroppspleieprodukter og studerer som regel varedeklarasjonen før han kjøper et nytt produkt.

– Miljøorganisasjonen Grønn hverdag har undersøkt mange produkter, og lagd en liste over hva de inneholder, er hans tips til forbrukerne.

Et langt skritt videre

Det har vært vanskelig å undersøke om paraben kan forårsake kreft eller hormonforstyrrelser hos mennesker, men i 2010 kom NILU-forskerne et langt skritt videre da de analyserte blodprøver fra «Kvinner og kreft»-studien som ledes av professor Eiliv Lund ved Universitetet i Tromsø.

Professor Lund har samlet inn data og spørreskjemaer fra mer enn 70 000 norske kvinner, og i 2010 analyserte NILUforskerne blodprøver fra 350 av disse kvinnene og sammenliknet med deres egne rapporter om bruk av hudkremer og andre hudpleieprodukter.

– Vi fant en klar sammenheng mellom den selvrapporterte bruken og innholdet av parabener i blodet. De fullstendige resultatene av denne undersøkelsen blir publisert våren 2011, forteller Sandanger.

Metylsiloksaner på Svalbard

NILU-forskerne er også bekymret over metylsiloksanene, som postdoktoren Nicholas Warner påviste i fjorden utenfor Longyearbyen på Svalbard i 2010.

– Vi fant også siloksaner i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund, og lave nivåer i den fjerntliggende Liefdefjorden på nordvestkysten av Svalbard, forteller Warner. Resultatene ble publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology.

– Bosetningene i Longyearbyen og Ny-Ålesund ser ut til å være punktkilder, mens det er vanskeligere å si hvor siloksanene i Liefdefjorden kommer fra. Det kan hende at fisk har svømt dit fra mer forurensede steder, eller at det har forekommet utslipp fra cruiseskip i området, sier Warner.

Produsentene har allerede faset ut de såkalte D4-siloksanene etter studier som tydet på en giftvirkning på livet i havet.

– Produsentene har gått mer over til D5 og D6-siloksaner, hvor det så langt ikke er dokumentert noen giftvirkning. Hovedfokuset nå er å undersøke om disse stoffene akkumuleres i naturen. Hvis vi klarer å vise at de akkumuleres, kan vi komme tilbake til toksikologene og undersøke nærmere om de har noen giftvirkning. Det ser ut til å være lav risiko for opphopning av metylsiloksaner i pattedyr, men det er grunn til bekymring når det gjelder fisk og andre vannlevende organismer, oppsummerer Warner.

Det har vært vanskelig å undersøke om paraben kan forårsake kreft eller hormonforstyrrelser hos mennesker, men i 2010 kom NILU-forskerne et langt skritt videre da de analyserte blodprøver fra «Kvinner og kreft»-studien som ledes av professor Eiliv Lund ved Universitetet i Tromsø.

Professor Lund har samlet inn data og spørreskjemaer fra mer enn 70 000 norske kvinner, og i 2010 analyserte NILUforskerne blodprøver fra 350 av disse kvinnene og sammenliknet med deres egne rapporter om bruk av hudkremer og andre hudpleieprodukter.

Referanse:
Warner, N., Evenset, A., Christensen, G., Gabrielsen, G.W., Borgå, K., Leknes, H. (2010) Volatile siloxanes in the European Arctic: assessment of sources and spatial distribution. Environ. Sci. Technol., 44, 7705-7710.
Les artikkelen her