Vellykket samarbeid mellom forskning og politikk
19. januar i år ble FN-landene enige om en bindende miljøavtale for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv.
30 års arbeid fra forskere og politiske beslutningstakere verden over er nå endelig ved veis ende, og vil få stor betydning for millioner av mennesker.
Prof. Jozef Pacyna og hans team på NILU har lagt ned et viktig arbeid i å skaffe det vitenskapelige grunnlaget for avtalen. Her er NILUs kvikksølvhistorie:
En av forskernes viktigste oppgaver er å skaffe kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger som kan bidra til å redusere forurensning og eksponering for miljøskadelige stoffer. Blant disse er kvikksølv, som gjør skade på både helse og miljø.
Kvikksølv
Kvikksølv er svært giftig, har lang levetid og kan transporteres via atmosfæren over hele jorden. Slik kan kvikksølv avsettes langt unna det opprinnelige utslippsstedet.
I dag bidrar menneskelig aktivitet til at ca. 2000 tonn kvikksølv årlig slippes ut til atmosfæren (se figuren). I miljøet dannes det metylkvikksølv som kan gi nevrologiske skader som bl.a. fører til nedsatt IQ hos barn. Omtrent 1,8 millioner barn i EU-området blir hvert år født med metylkvikksølvkonsentrasjoner som ligger over den tillatte grenseverdien.
Effektiv samhandling mellom beslutningstakere og forskere er en viktig forutsetning for miljøarbeid. FN har oppnådd enighet om å redusere det globale utslippet av kvikksølv. Et forskerteam fra NILU har spilt en viktig rolle i å gi FNs beslutningstakere nødvendig vitenskapelig informasjon. Teamet har vært ledet av prof. Jozef Pacyna, direktør for Senter for økonomi og økologi, og har ellers bestått av dr. Elisabeth Pacyna og Dr. Kyrre Sundseth.
Forhandlingene begynner
Startskuddet for forhandlingene om en global juridisk bindende avtale om reduksjon i kvikksølvutslipp gikk i februar 2009 i FNs miljøprogram (UNEP).
Allerede i 2007 var NILUs team bedt om å koordinere forskningen som var nødvendig for et politisk beslutningsgrunnlag: Oversikt over kvikksølvutslipp i fortid og nåtid, framtidige utslippsscenarioer, teknologiske og ikke-teknologiske tiltak for å redusere utslipp samt kost-nytte-analyser for å implementere tiltakene.
Oppgaven ble gjennomført i samarbeid med nasjonale myndigheter i flere land under ledelse av Klima og forurensningsdirektoratet i Norge, samt flere forskningsgrupper, bl.a. fra IVL Svenska Miljöinstitutet og AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme).
I oktober 2008, i FNs hovedkvarter i Nairobi og foran delegater fra mer enn 150 land, presenterte prof. Pacyna resultatene fra arbeidet, og noen måneder senere startet forhandlingene.
Avtalen vil bli signert på et eget møte i Japan i oktober 2013 og vil bli kalt Minamatakonvensjonen. Navnet er etter en by i Japan hvor et stort antall innbyggere fikk alvorlige helseproblemer som følge av kvikksølvutslipp ved midten av forrige århundre.
Den lange og kronglete veien
Det avsluttende arbeidet for konvensjonen tok fire år (2009-2013), men arbeidet som ligger bak, tok betydelig lengre tid. Alt begynte for 30 år siden da det ble kjent at kvikksølv var årsak til forgiftningen av fiskere i Minamata, folk i Irak og andre som var rammet av industrielle ulykker andre steder i verden. De åpenbare spørsmålene dukket opp: hvor kommer kvikksølvet fra? Hvor mye kvikksølv er sluppet ut i luften, vannet og jorden? Hvor ligger områdene med de høyeste utslippene og hvor er påvirkningen størst?
Forbrenning av kull – den største skurken
I 1998 publiserte prof. Pacyna, sammen med prof. Nriagu fra det daværende Canadian Institute for Water Research, den første globale utslippsoversikt for 16 forurensende stoffer, herunder kvikksølv, til luft, vann og jord. Det ble klart at forbrenning av kull er en av verdens største kilder til kvikksølvutslipp. Resultatene ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature og vekket bekymring over tungmetaller hos forskere, politikere og befolkning over hele verden. Siden 1988 har publikasjonen blitt sitert i mer enn 2000 forskningsartikler, hvilket er rekord i Norge for miljøvitenskapelig publisering.
Denne og andre publikasjoner og artikler om kvikksølv som ble skrevet av prof. Pacynas team på 1990-tallet skapte oppmerksomhet blant europeiske politikere, særlig i arbeidet med FN-konvensjonen for langtransportert luftforurensning og Århusprotokollen for reduksjon av tungmetaller. Den europeiske utslippsoversikten som ble utarbeidet av Pacyna og Pacyna på NILU dannet grunnlaget for forhandlingene av denne protokollen.
Gjennombrudd
Det store gjennombruddet kom på begynnelsen av 2000-tallet, da det ble klart at kvikksølv er en global miljøgift. Flere vitenskapelige artikler fra NILU og andre konkluderte med at størstedelen av kvikksølvutslippene stammet fra kullforbrenning i Asia, særlig Kina og India. Resultatene ble fanget opp av store internasjonale medier som bidro til at opplysningene ble gjort kjent over hele verden. Bekymringene vokste blant allmennheten og politikere i Kina og i andre land. Dette har nå kulminert i global enighet om reduksjon av kvikksølv. Forskerne er endelig blitt hørt.
Nå feirer vi enigheten og suksessen som forskere, politikere og nasjonale myndigheter i mange land har oppnådd ved å jobbe sammen. Media har gitt sitt betydelige bidrag ved å bringe arbeidet ut til publikum og ved å tydeliggjøre behovet for handling.
Kontakt
Prof. Jozef Pacyna: jp@nilu.no, : +47 971 16 450 eller
Anne Nyeggen, kommunikasjonsdirektør: any@nilu.no; +47 907 76 232