Snart er det sommerferie igjen, og mange av oss skal nyte livet ved sjøen. Men det er ikke bare ren strand og klart vann som venter oss, men også sneiper, fiskeutstyr, engangsgriller, flasker, bokser og plastsøppel.
Verdenshavene fylles med søppel
Hvert år dumper vi 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene. Bare i norske farvann er mengden søppel som kastes i sjøen beregnet til hele 36 000 tonn årlig! Av dette skylles 15% opp på land, 70% synker til bunns og 15% flyter og akkumuleres opp i havet. (Kilde: UNEP).
Alvorlige følger
Det som skjemmer vår opplevelse ved havet kan ha langt mer alvorlige følger enn at det ikke ser vakkert ut. Marin forsøpling er blitt et økende og komplisert miljøproblem. Mye av søppelet driver i verdenshavene og blir til dødelige feller for fisk og marine dyr. Forsiktige anslag viser at omtrent 100 000 hvaler, seler og andre marine pattedyr dør årlig som en konsekvens av at de hekter seg fast i tauverk, liner og garn.
Plastsøppel er et stort problem, fordi det kan ta svært lang tid før det brytes ned. Plast brytes ned til millionvis av små biter som etter hvert blir umulig å rydde opp igjen. De små fragmentene tas til slutt opp av, og skader, organismer i og ved havet. Sjøfugl kan for eksempel forveksle plastfragmenter med mat.
Plastavfall også i nord
Tall fra WWF viser at så mye som én million sjøfugl dør årlig som følge av opphopning av plast i magen. Søppelet fuglene får i seg har ingen næringsverdi og kan kvele dem, gi fordøyelsesproblemer, indre skader og føre til forgiftning.
Problematikken finnes ikke bare i Middelhavet eller langs Asias kyst, men har også nådd kystområder langt nord, som Norge og Svalbard. Forskere i Norge har funnet plastavfall i magen til havhest og andre sjøfugler.
Plasten kan også binde til seg miljøgifter og bidra til å ødelegge hele økosystemer ved kysten. Det er uvisst i hvilken grad disse miljøgiftene påvirker menneskers helse ved inntak av fisk og sjømat.
EU-prosjektet «CleanSea»
For å forsøke å løse dette problemet ble EU-prosjektet «CleanSea» satt i gang i januar 2013. Prosjektet skal se spesielt på marin forsøpling i havet, særlig havene rundt Europa, for å få mer innsikt og finne løsninger. «CleanSea» inkluderer partnere fra flere forskjellige land og fagområder, blant annet NILU, og skal evaluere både de økonomiske, samfunnsmessige og miljørelaterte utfordringene med marin forsøpling.
NILUs rolle i prosjektet
Prosjektansvarlig ved NILU, Dorte Herzke, forteller at NILUs rolle er å samle inn data fra funn av plast i Nord-Atlanteren, undersøke mageinnholdet i marine fugler som bl.a. havhest, gjennomføre kjemiske analyser av plast og vevsprøver, og identifisere den kjemiske sammensetningen av plasten funnet i fuglene. Nærmere bestemt skal NILU bidra med analytisk kjemi i target og non-target screening, toksikologi, evaluering av plastsøppel og formidling.
Hva kan du og jeg gjøre?
Mens forskerne forsker er det fremdeles en del vi andre kan bidra med for å bedre på forholdene:
- Bruk minst mulig plast i hverdagen
- Kast ikke plast i havet eller naturen
- Kast plast riktig – kildesorter
- Ta med deg søppel du finner i naturen og kast det
Hver vår arrangeres det også egne strandryddedager: http://ryddenstrand.no/.
Problematikken rundt plastsøppel i havet blir sikkert ikke løst med en gang. Men ved å gjøre litt kan vi alle bidra til en bedre naturopplevelse – for oss selv og andre.
