Gå til innhold

Metan fra hav til luft?

Flyvinge

Forskere lurer på om metanutslipp fra havbunnen kan være én kilde til de økte metannivåene i atmosfæren. Nå koordinerer de målinger fra skip, fly og havbunnen, samt fra Zeppelinobservatoriet på Svalbard for å finne ut mer om dette

De siste årene har forskere sett at mengden metan i atmosfæren øker. Metan er en drivhusgass som bidrar til at temperaturen på jorda stiger, og en endring i de naturlige metanutslippene kan derfor gjøre at temperaturen stiger både mer og raskere enn tidligere antatt.

Metan er den nest viktigste klimagassen i atmosfæren, og utslipp skriver seg hovedsakelig fra landbruk, rismarker, søppelfyllinger og fyring. I tillegg frigjøres gassen naturlig fra dyr, branner, våtmarker – og fra havbunnen.

Fra havbunn til atmosfære

Seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU forklarer at forskere lurer på om metanutslipp fra havbunnen kan være én kilde til de økte metannivåene i atmosfæren. Metan ligger lagret som metanhydrat – en isliknende substans – under havbunnen, og forskerne vet at metangass lekker fra disse lagrene og bobler opp mot overflaten.

Avhengig av vanndybden kan gassboblene enten nå havoverflaten eller oppløses i havet før gassen når atmosfæren. Hvis temperaturen i havet stiger kan dette øke utslippet fra havbunnen til havet, og igjen bidra til at mengden metan som når atmosfæren øker – med økte temperaturer på jorda og i havet som følge.

MOCA: et forskningssamarbeid

For å finne ut mer om sammenhengen mellom metanhydrater på havbunnen og metannivåene i atmosfæren ble forskningsprosjektet MOCA opprettet i 2013. Prosjektet er et samarbeid mellom NILU, CAGE – Senter for arktisk gasshydrat ved Universitetet i Tromsø og CICERO Senter for klimaforskning.

I løpet av de 3 ½ årene prosjektet varer, skal MOCA og CAGE kombinere og koordinere målinger fra skip, fly og på havbunnen, samt fra Zeppelinobservatoriet på Svalbard.

Hovedhensikten er å finne ut hvor mye av metangassen som slippes ut fra havbunnen som når opp gjennom havet og ut i atmosfæren.

Videre skal resultatene brukes til å kvantifisere de effektene metan fra gasshydrater i havbunnen har på atmosfæren i dag, og hva en potensiell endring av disse prosessene kan bety for klimaet i fremtiden.

Forskningstokt i polare områder

Målingene startet opp sommeren 2014, og i midten av juni la forskningsfartøyet «RV Helmer Hanssen» ut fra UiT ut på et seks uker langt tokt for å foreta hav- og atmosfæriske målinger i havområdene mellom Tromsø, Svalbard og den nordlige delen av Svalbard. I det samme området plasserer CAGE ut overvåkingsutstyr nede på havbunnen, for å blant annet måle havstrømmer, temperatur og metanutslipp.

I tillegg til dette er to ulike flykampanjer en del av arbeidet i år, for å måle metankonsentrasjon og variasjon oppe i atmosfæren. Det første flyet tok av i juni 2014, og foretok målinger mellom Kiruna i Sverige og Longyearbyen på Svalbard, nord for Svalbard og over våtmarksområder i Sverige og Finland. Dette ble gjort i samarbeid med Universitet i Cambridge.

Skjermbilde av det innebygde posisjoneringssystemet i FAAM-forskningsflyet BAe 146 under lav flygning vest for Svalbard. Den ambisiøse flygningsplanen innebar å krysse over alle punktene merket “D” i figuren. Det mellomstore flyet fløy konsekvent om lag 100 meter over havoverflaten, men gikk ned til rundt 50 fot (15 meter) for profilering. De dyktige pilotene brukte av reservedrivstofftankene for å gjenta passasjene over området der forskerne antar metanet siver ut, og doblet dermed mengden av informasjon samlet inn. Målingene fra flyet vil bli brukt sammen med resultatene fra skipet, for å vurdere metanfluks ved havoverflaten i Arktis.

Den neste flykampanjen finner sted i Russland i månedsskiftet september-oktober, fra Novosibirsk, over Sibir og våtmarksområdene der, og opp til området over Karahavet og Salekhard.

Del av flyvinge og båt på havet i bakgrunnen
Forskningsfartøyet Helmer Hansen sett fra vinduet i FAAM-forskningsflyet BAe 146 i løpet av en av de to overflygningene som fant sted 1. juli 2014. Alle instrumenter var operative på den tiden, noe som gir et nøyaktig sammenligningspunkt for data samlet inn fra luften og havoverflaten. Dette er de første samtidige sjø- og luftmålingene av metan gjort på det aktive utslippsstedet vest for Svalbard.