Man skulle tro at alle forskere ville synes at det er en stor ære å bli kåret til en av Reuters mest siterte forskere («Highly Cited Researchers»). Men for noen er forskning viktigere enn renommé.
Seniorforsker Andreas Stohl ved NILU har all grunn til å være stolt: Navnet hans er blant de første på den siste Thomson Reuters-listen. Den rangerer forskere fra hele verden på grunnlag av antall ganger artiklene deres er sitert i perioden 2002-2012.
Stohl har da også en stor artikkelproduksjon. I kategorien geovitenskap er han oppført med intet mindre enn 262 publikasjoner. Selv er han helt uberørt av æren.
– Jeg forstår ikke poenget med listen, sier han.
Grunnforskning
Andreas Stohl har alltid vært veldig interessert i vitenskap, særlig i grunnforskning.
Det er særlig modellutvikling, dataanalyse og statistiske metoder for såkalt kilderekonstruksjon som interesserer ham. Disse metodene blir brukt innen meteorologi for å påvise ukjente utslippskilder for atmosfæriske forurensninger.
Stohl arbeider primært med vulkanaske og radioaktivitet, men han har også jobbet mye med drivhusgasser og aerosoler i Arktis. Som utdannet meteorolog er han veldig opptatt av å utvikle metoder som kan ha størst mulig betydning i hverdagen. Hans motto er at jo bedre tilgjengeligheten til metodene er, jo større blir effekten.
Mer åpenhet!
– Mange forskere er opptatt av å holde metodene som ligger til grunn for resultatene for seg selv, forklarer han. – Fra mitt synspunkt finnes det to ting forskere kan gjøre med metodene sine. Enten selge dem kommersielt, eller gjøre dem offentlig tilgjengelig. Noe annet gir ikke mening.
I tråd med dette etterstreber Stohl å gjøre alle sine resultater offentlig tilgjengelige gjennom open access-publisering og åpen kildekode.
– Artikler er verdiløse om ikke de blir delt med andre, kommenterer han.
– Jo flere som har tilgang til våre modeller, jo bedre kan de utnyttes og tilpasses til skreddersydde løsninger. Tilbakemeldingene vi får fører igjen til forbedringer av våre modeller.
Forskningsresultater i praksis
Delingsprinsippet er aktuelt for Stohl og hans kollegaer innen flere av deres kompetanseområder. Et eksempel er den kjente modellen FLEXPART. FLEXPART anvendes i mange scenarier for å beregne spredning av gasser eller andre atmosfæriske forurensninger ved hjelp av meteorologiske data. Eksempler på dette er vulkanaske og radioaktivitet. Her brukes modellen til å vurdere transportvei og mengder av askepartikler og radionuklider i atmosfæren. Etter Eyjafjallajökull-utbruddet på Island i 2010 og atomulykken ved det japanske atomkraftverket Fukushima i 2011 har forskere over hele verden brukt metoder og datasett utviklet og gjort tilgjengelige av Andreas Stohl.
Drøm og virkelighet
– Det er viktig å utvikle metoder og videreformidle dem til de som skal fortsette å bruke dem. Slik er det mulig å utvikle forskningsaktiviteter, fortsetter Stohl. Vanligvis blir nye metoder først tatt i bruk av andre forskere, men på sikt kan de også bli tatt i bruk av myndighetene. Det østerrikske meteorologiske instituttet bruker for eksempel FLEXPART-modellen i beredskapsplaner i Østerrike.
På spørsmålet om hva han ønsker å jobbe med i fremtiden, svarer Stohl at han aller helst vil fortsette med grunnforskning innenfor favorittområdene: drivhusgasser og vannkretsløp. Men i realiteten kommer han nok til å fortsette å skrive søknader om mindre forskningsprosjekter, skreddersydde for utlysningene fra EU-kommisjonen og Norges forskningsråd (NFR).
– Grunnforskning innenfor atmosfærisk vitenskap mottar nesten ikke økonomisk støtte lenger, konstaterer Stohl. – Dette skyldes tilsynelatende et paradigmeskifte i både EU og NFR, som fører til at kun forskning som er tilpasset utlysningene får midler. Det vil si utlysninger som er utviklet i tråd med den politiske agendaen. Dette påvirker særlig det norske forskningslandskapet. Norge er tydeligvis ikke særlig interessert i å finansiere langsiktig forskning, men fokuserer heller på den anvendte kortsiktige forskningen.
Når det gjelder Reuters liste over «Highly Cited Researchers» tilføyer Stohl med et lite smil at de færreste av hans artikler på denne listen har mottatt noe støtte i det hele tatt.
