Forskerportrett: Kjetil Tørseth

Så det er på sin plass at han sitter som sjef for den avdelingen som forsker på luftforurensninger på europeisk og globalt plan slik som klimagasser, transport av vulkanaske, ozonlaget og UV-stråling og annen luftforurensning. Dit har han kommet fra stillingen som ansvarlig for stasjonsnettet i Norge, det vil si alle de ulike målestasjonene og observatoriene NILU driver rundt om i Norge og i polare strøk.

Sammensatte utfordringer

Med doktorgrad i naturmiljøkjemi fra NTNU, og en lang og tverrfaglig forskerkarriere med bredt internasjonalt fokus, kan Tørseth skilte med en sammensatt faglig bakgrunn. Kollegaer beskriver ham da også som svært kunnskapsrik, engasjert og med blikk for nye problemstillinger og muligheter. Hva tenker han så om instituttets hovedutfordringer framover?

– Som miljøinstitutt er det viktig at NILU bidrar med bred og uavhengig basiskompetanse – at vi har en solid atmosfæreforståelse som hjelper oss i å utnytte og forbedre teknikker for atmosfæriske observasjoner. Dette vil igjen gjøre oss i stand til å utvikle stadig nye og forbedrede modeller som igjen kan si oss mer om sammenhengene mellom de ulike prosessene som påvirker atmosfæren.

– Samtidig er det tilsynelatende en svak forståelse for denne type grunnforskning i disse dager, fortsetter han. – De som finansierer forskning stiller i økende grad krav om at forskerne raskt skal gi enkle svar mot overordnede problemstillinger, og helst så enkelt at alle skal forstå det. Dermed blir utforsking av grunnleggende, ny kunnskap lett skadelidende. Svak basisfinansiering i instituttsektoren er en stor utfordring med hensyn til å opprettholde nasjonalt viktig kompetanse over tid. Det er dessverre få utlysninger i dag som rettes mot grunnleggende atmosfæreforskning, til tross for at dette er et område hvor norske institusjoner utgjør det som har blitt kalt et nasjonalt flaggskip (ref. geofagevalueringen i 2012).

Samarbeid og anerkjennelse

Spesielt engasjerende synes Kjetil Tørseth det er å jobbe med miljøavtaler. Han har vært og er svært engasjert i tverrfaglige samarbeid rundt langtransport av partikler, og har deltatt i og ledet arbeid med en rekke ulike internasjonale utslippsavtaler – deriblant det europeiske overvåkings- and evalueringsprogrammet (EMEP). Dette arbeidet har ført til at tilførselen av sur nedbør til Norge er sterkt redusert, og at fiskebestandene igjen er på vei tilbake. Det er imidlertid fortsatt mye som kan gjøres for å forbedre miljøtilstanden knyttet til luftforurensning og effekter på helse, økosystemer og klima.

I tillegg er Tørseth forfatter eller medforfatter for i overkant av 144 vitenskapelige rapporter de siste 10 årene, samt et femtitalls fagfellevurderte artikler i alt. Nylig ble han tildelt Haagen-Smit-prisen for 2014, for artikkelen “A European aerosol phenomenology: chemical characteristics of particulate matter at kerbside, urban, rural and background sites in Europe”.

– Det er jo alltid hyggelig med anerkjennelse, innrømmer Tørseth, – men det er viktig å få med at jeg kun var en av flere medforfattere på denne artikkelen. Det handler også litt om timing. Artikkelen kom på et godt tidspunkt, og er per nå sitert rundt 400 ganger.

Gode team

– Slike priser betyr ikke mye for meg personlig, fortsetter han, – men forskning handler også om å være synlig. Det å skrive artikler og motta priser gjør deg kjent innen et fagfelt, og det igjen kan bety at du blir invitert til å delta i prosjekter og andre interessante aktiviteter. Særlig for unge forskere vil publisering og medforfatterskap kunne være et springbrett videre.

Det som faktisk betyr noe for Tørseth er gode kollegaer. Det er da også noe han er svært fornøyd med å ha fått til som leder – å ha bygget opp en sterk avdeling bestående av ambisiøse, dyktige folk som samarbeider godt.

– Det er mye godt krutt i ATMOS, avslutter han, – og da er det moro å være sjef.