Våren 2013 samlet forskere inn egg fra svarthvit fluesnapper, lever fra brunrotter og hele meitemark. Innsamlingen var del av en studie der målet er å finne ut hva slags miljøgifter dyr som lever i byer får i seg, og hvordan den samlede forurensningssituasjonen er i urbane strøk.
Seniorforsker og prosjektleder for studien, Dorte Herzke fra NILU – Norsk institutt for luftforskning forteller at flesteparten av prøvene ble samlet inn i Oslo. I tillegg brukte de egg fra kongeørn, som ble samlet inn i perioden 1995-2011. For å ha et noenlunde nøytralt sammenlikningsgrunnlag fra et lite forurenset miljø, samlet forskerne også inn meitemark i avsidesliggende Åmotdalen.
– Grunnen til at vi valgte å bruke prøver fra nettopp disse dyra, er at vi ønsker å undersøke hvorvidt et bredt spektre av mulige forurensningskilder i en by – jord, insekter og avfall fra oss mennesker – kan påvirke dyrene som lever der, forteller Herzke.
Fant både kvikksølv og flammehemmere
I studien, som utføres på oppdrag fra Miljødirektoratet, så NILU – Norsk institutt for luftforskning, NINA – Norsk institutt for naturforskning og IFE – Institutt for energiteknikk etter hele 50 ulike uorganiske og organiske miljøgifter. Blant dem var 11 metaller, 7 såkalte PCB-er (forbudte industrikjemikalier), 16 PFAS-er (per- og polyfluorerte alkylstoffer), 14 PBDE-er (bl.a. bromerte flammehemmere) samt stabile isotoper til δ15N and δ13C.
– Av de 50 forbindelsene vi så etter i prøvene, fant vi hele 40, forteller Herzke. – Når det gjaldt PCB-er, fant vi de høyeste verdiene i kongeørneggene, tett fulgt av rotteleverprøvene, fluesnappereggene og meitemarken.
Ellers fant forskerne PFAS-forbindelser i fluesnapperegg og kongeørnegg, mens meitemarken inneholdt mest tungmetaller. Meitemark inneholdt også en del PFAS, og det seg at PFAS er det miljøgiftgruppen som er mest utbredt i de forskjellige artene forskerne har undersøkt.
Byfolk og bydyr
Både rotter og måker er altetende. I tillegg lever de i stor grad på samme sted som oss – og til dels av vårt avfall. Ergo får de i seg mye det samme som vi gjør via det de spiser og der de bor. Prøvene tatt fra dem forteller oss dermed en del om hvilke miljøgifter vi blir utsatt for via mat, gjenstander og andre omgivelser.
Meitemarken får i seg miljøgiftene direkte fra jorda den lever i. Dette gir oss viktig kunnskap om hvor forurenset grunnen er. I tillegg er meitemark mat for mange andre dyr, så miljøgiftene fra jordsmonnet kan derfor overføres videre i næringskjeden.
– Både dyr og mennesker bor i og nær byer, avslutter Herzke. – Når vi nå vet mer om hvordan fugler og dyr påvirkes av sine urbane omgivelser, blir det tydelig at vi også må finne ut mer om hvordan byfolket påvirker og lever i sitt naturlige habitat.
