Siden tidlig på 2000-tallet har NILU, på oppdrag fra blant andre European Space Agency (ESA), vært store på databaser. Instituttet har driftet og vedlikeholdt flere versjoner av databaseinfrastrukturen ESA Validation Data Centre (EVDC), som tilbyr forskere et elektronisk informasjonssystem som kan håndtere og utnytte store datasett for jordobservasjonsoppdrag og applikasjoner.
– Atmosfæreforskere over hele verden bruker EVDC til å lagre og hente ut data brukt for å overvåke endringer i atmosfæren over tid, og i forbindelse med kalibrerings- og valideringsaktiviteter for satellitter. Her kan vi blant annet trekke fram den tidligere ENVISAT-satellitten, og i framtiden satellitter som Sentinel-5P og ADM Aeolus, forklarer forsker Ann Mari Fjæraa ved Avdeling for atmosfære og klima (ATMOS) på NILU.
– Det er også meningen at EVDC skal støtte feltkampanjer over forskjellige årstider og breddegrader, fortsetter hun.
– Formålet med disse kampanjene er å kunne samle større mengder data for spesifikke studier på oppdrag fra ESA. Eksempler på aktuelle prosjekter og kampanjer kan være atmosfæriske studier av nedbryting av polar ozon eller studier av kjemi og dynamikk i tropene.
Mengder av data på felles standard
I EVDC ligger det i dag lagret ca. 300 000 uavhengige datasett fra et bredt spekter av atmosfæriske disipliner. Her finner du blant annet spektrometerdata fra in-situ og fjernmåling på flere ulike plattformer, inkludert bakkeinstallasjoner, ballonger, fly og satellitt.
For å lette utvekslingen av valideringsdata utarbeidet en gruppe bestående av representanter for NASA, ESA, NDACC (http://ndacc-lidar.org/) og beslektede universiteter og organisasjoner felles retningslinjer for rapportering av data, The Generic Earth Observation Metadata Standard (GEOMS). Som følge av dette er alle data i EVDC-databasen er tilgjengelige i ett og samme dataformat, HDF4.
Dette sikrer forskerne en felles tolkning og forståelse for eksisterende og fremtidige kalibrerings- og valideringsprogram. Definisjonene har blitt nøye utvalgt for å også kunne brukes til andre vitenskapelige observasjoner.
Mer mellom himmel og jord
– Nye data lastes daglig opp til EVDC-databasen, kan Fjæraa fortelle.
– Per i dag har vi over 700 registrerte brukere i systemet, og i de mest intensive periodene logger flere titalls brukere fra hele verden seg på serveren daglig. På EVDC-nettsidene finner de søkefunksjoner, opp- og nedlastingsfunksjoner for ulike data, samt relevante dokumenter, lenker og nødvendig dokumentasjon.
I tillegg til å lagre korrelative data tilbyr EVDC brukerne også tilgang til støttefunksjoner for å tolke data, da særlig data og pre-genererte plott av meteorologiske data fra ECMWF. Registrerte brukere får dermed tilgang til daglig oppdaterte analyser og prognoser av meteorologiske parametere i globale rutenett i høy vertikal og geografisk oppløsning.
NADIR frem fra glemselen
I tiden etter oppdagelsen av ozonhullet og fram til tidlig på 2000-tallet var det stor aktivitet rundt stratosfæreforskningen. På NILU ble NADIR-databasen ledet av bla. Dr. Geir Braathen. Han og teamet hans lagret data for en rekke prosjekter, men utviklet i tillegg en lang rekke programmer for å visualisere data og yte støtte og servise til eksterne brukere.
Eksempler på tidligere prosjekter er European Arctic Stratospheric Ozone Experiment (EASOE) og VINTERSOL (Validation of INTERnational Satellites and study of Ozone Loss).
Etter noen års stillhet er det nå blåst liv i NADIR igjen, takket være finansiering fra ESA. Prosjektet ledes i dag av Ann Mari Fjæraa, som har tatt over etter tidligere prosjektleder Aasmund Fahre Vik.
