«BPA-fritt» betyr ikke fritt for bisfenoler. Prøver hentet fra reker, fisk og vann viser at å innskrenke bruken av det hormonforstyrrende kjemikaliet bisfenol A åpner for bruk av andre typer bisfenoler – som forskerne foreløpig vet mye mindre om.
Bisfenol A (BPA) er et industriframstilt kjemisk stoff som blant annet finnes i matbokser, leker, vannkokere og ulike former for emballasje. Stoffet kan vandre fra beholderen og over i innholdet – for eksempel mat, drikke eller hudkrem – og derfra videre til miljø, dyr og mennesker.
Bisfenol A står på myndighetenes liste over stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø og hvor målet er å stanse utslippene innen 2020. BPA er klassifisert som skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergifremkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn. Stoffet kan være hormonforstyrrende og er skadelig for livet i vann.
EUs mattrygghetsorgan EFSA (European Food Safety Authority) gikk i januar 2015 ut med en ny risikovurdering, der tolererbart daglig inntak av bisfenol A ble satt ned fra 50 mikrogram per kilo kroppsvekt til 4 mikrogram per kilo kroppsvekt.
Årsaken til denne nedjusteringen er blant annet at metodene de bruker har blitt bedre, og at de kan basere seg på substansspesifikke verdier – verdier gitt per stoff – i stedet for standardverdier.
Mange typer bisfenoler
– At EFSA nå setter ned grenseverdien for bisfenol A så mye forteller oss også at de er blitt langt mer kritiske til bruken av stoffet, forteller seniorforsker Martin Schlabach ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.
– Det vi nå venter på, er å se hva som vil skje med retningslinjene for de andre bisfenoltypene som finnes.
Som del av Miljødirektoratets program for screening av miljøgifter i 2013 analyserte Schlabach og hans kollega, seniorforsker Pawel Rostkowski, en rekke ulike prøver fra kyst- og ferskvannsmiljøer. Der lette de etter både bisfenol A og «slektningene» – bisfenol AF, B, F, S, og BP.
Enkle løsninger
I prøvene, som ble hentet fra blant annet slam og avløpsvann fra vannrenseanlegg, sigevann fra avfallsdeponier, sedimenter fra Oslofjorden og Mjøsa, reker fra Oslofjorden og abbor fra Mjøsa, fant forskerne et vidt spekter av bisfenoler.
Bisfenol A forekom i flest prøver og i størst mengde, men bisfenol F var også tilstedeværende i forholdsvis høye nivåer flere steder. Årsaken til dette er enkel:
– Når myndighetene strammer inn på bruken av bisfenol A, begynner industrien å lete etter enkle måter å erstatte det på, forklarer Schlabach.
– Vi ser at bisfenol S allerede er i ferd med å ta over for bisfenol A i produksjon av termisk papir i kvitteringsruller. Videre kan bisfenol F og bisfenol B muligens erstatte bisfenol A i ting laget av epoksyharpiks og polykarbonat – for eksempel epoksylakk og plastbestikk. De ulike bisfenoltypene har strukturelle likheter, de oppfører seg på omtrent samme måte, og det betyr at produsentene slipper å bruke masse penger på å bytte ut produksjonsutstyret sitt når én bisfenoltype blir regulert. Dessverre betyr det også at de muligens viderefører de samme negative helseeffektene.
Har du sagt bisfenol A, må du også si…
EFSAs rapport konkluderer med at bisfenol A ikke er til skade for mennesker, dersom det daglige inntaket holder seg under den anbefalte grensen på 4 mikrogram per kilo kroppsvekt.
– Vi vet at bisfenol A virker hormonforstyrrende, forklarer Rostkowski.
– Det vil si at stoffet kan påvirke hormonbalansen i mennesker og dyr, og skade utvikling og vekst. Det vi dessverre ikke vet nok om er hvordan de andre bisfenolene påvirker mennesker og miljø, men foreløpige undersøkelser viser at bisfenol F og bisfenol S kan ha tilsvarende effekter.
De to forskerne har heller ikke noe godt svar på hvordan effekten blir når du «legger sammen» to eller flere ulike typer bisfenoler. Det de frykter er at man ikke bare får en såkalt additiv effekt, at stoffenes effekt dobler seg, men at bisfenoler kan fungere synergistisk. Det vil si at stoffene sammen gir en sterkere negativ effekt enn de hadde gjort hver for seg – at to pluss to kan bli fem.
Bisfenoler til hverdags
Per i dag finnes det kun retningslinjer for bruk av bisfenol A i ulike husholdnings- og industriprodukter. De andre bisfenoltypene er ennå ikke fullstendig kartlagt og regulert. I følge dagens regelverk betyr dette at produsenter kan erstatte bisfenol A med andre bisfenoler i sine varer, merke dem som «BPA-frie», og selge produktene fram til eventuelle andre bisfenoler blir erklært uegnede eller farlige.
– Vi har per i dag ikke tilstrekkelige økotoksikologiske data for alle bisfenolene som nå er i bruk, forklarer Rostkowski, – og det betyr at vi heller ikke kjenner de potensielle risikoene. Det er derfor ønskelig at det finansieres en forskningsaktivitet der alle bisfenoltypene vurderes i forhold til både menneskelig helse og miljø.
Inntil videre må vi altså gå ut fra at bisfenol A «med venner» er en del av vår hverdag, men hva kan forskerne anbefale for dem som ønsker å begrense det daglige inntaket?
– Tenk enkelt: Bruk metall og glass der du kan, sier seniorforsker Martin Schlabach.
