Gå til innhold

Bli med! Crowd­sourcing­prosjekt på vei

Peisbål
Foto: Ingunn Trones, NILU

Gjennom utvikling og bruk av sosialt ansvarlige IKT-baserte crowd­sourcing­verktøy, ønsker NILU med partnere å få med seg innbyggere i hele Norge i forskning på miljø og beslutningsprosesser i saker vedrørende drenering, vedfyring og byplanlegging.

– I løpet av denne perioden skal vi utvikle to crowdsourcing-verktøy i tråd med RRI-prinsippene – Responsible Research and Innovation. Det første verktøyet er en interaktiv plattform for å kartlegge folks innstilling og engasjement, og få dem med på å utforme ulike urbane dreneringsløsninger for bl.a. fortau, dammer og lekeplasser. Det andre er en mobil/web-basert app som skal brukes til å samle inn data om vedforbruk til oppvarming.

Hvor mye brenner du?

Vedovner er en vanlig varmekilde i norske hjem, og det foreligger data for hvor mye ved som brukes per fylke. Men dette er ikke tilstrekkelig for at López-Aparicio og de andre partnerne skal kunne anslå effekten av vedfyring på luftkvaliteten. Til det trenger de mer nøyaktige data om mengde og tidspunkt. Med andre ord – de vil ha deg og meg til å fortelle dem hvor mye ved vi brenner hjemme, og når vi brenner det, ved hjelp av en app NILU og Netlife Research skal utvikle sammen.

– Målet vårt er å lage en app som er enkel og rask å bruke, og som “belønner” deltakerne underveis. Slik håper vi å motivere dem til å fortsette å rapportere over tid. Vi kommer også til å bruke sosiale media til både å invitere folk til å delta, og dele informasjonen vi samler inn. Det blir utfordrende, men vi er optimistiske og gleder oss til å komme i gang, sier López-Aparicio.

Susana Lopez-Apaaricio
Seniorforsker Susana López-Aparicio Foto: Ingunn Trones, NILU

– iResponse-prosjektet starter 1. september og varer i tre år, forteller seniorforsker Susana López-Aparicio ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.

Vann, luft og byplanlegging

For å teste og evaluere de to nye crowdsourcing-verktøyene, i tillegg til det kartbaserte spørreskjemaet for byplanlegging utviklet av Mapita/Aalto University (https://maptionnaire.com/), vil forskerne gjennomføre tre store real-life case-studier som del av den interaktive prosessen. Disse studiene, med fokus på bærekraftig drenering, luftforurensning og effektiv byplanlegging, skal ta opp ulike problemstillinger rundt og eksempler på bymiljø og innbyggerdeltakelse.

Målet er å sette innbyggerne i stand til å ta del i og påvirke byplanleggingen, gjennom å uttrykke sine preferanser og bidra med observasjoner eller brukerinformasjon. Crowdsourcing-verktøyene lar den enkelte velge hvordan de ønsker å delta, og tar hensyn til ulike problemstillinger og utfordringer.

Ansvarlig forskning

– Når vi samler inn data fra de ulike verktøyene skal vi samtidig kartlegge eventuelle samfunnsmessige hensyn som rapporteres inn, forklarer López-Aparicio. – Deretter vil vi foreslå mulige løsninger basert på implementerings- og testprosesser.

Prosjektet tar sikte på en åpen, pålitelig og transparent utviklingsprosess som resulterer i samfunnsmessig ansvarlige verktøy, uten at forskningskvaliteten og fokuset på brukerbehov svekkes. Som del av dette skal partnerne i prosjektets siste fase levere anbefalinger for utvikling og bruk av crowdsourcing i miljøforskning og beslutningsprosesser (inkludert byplanlegging) innen IKT-sektoren.

Om prosjektet

iResponse-prosjektet (“Social Responsible Crowdsourcing for Environmental Research and Decision-Making”) er et samarbeid mellom:

  • NILU – Norsk institutt for luftforskning
  • Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
  • Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
  • Universitetet i Aalto
  • Mapita, et finsk selskap som leverer kartbaserte brukerundersøkelser og analyser
  • Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo
  • Netlife Research

Prosjektet finansieres av Forskningsrådets program SAMANSVAR, som legger særlig vekt på ansvarlig innovasjon og Corporate Social Responsibility (CSR).

Figur som viser strukturen på iResponse-prosjektet
Strukturen på iResponse-prosjektet

I tillegg til partnerne har prosjektet engasjert en rekke ulike stakeholders, bl.a. Miljødirektoratet, Oslo kommune, Datatilsynet og ZERO.