Stoffer som ozon, metan og aerosoler forsvinner fra atmosfæren fortere enn CO2, men påvirker uansett både klima og luftkvalitet. Likevel har dagens miljøpolitikk en tendens til å holde forurensning og klima fra hverandre, ved at tiltak som bekjemper luftforurensning ikke alltid medfører klimagevinst, og vice versa.
I prosjektet ECLIPSE er forskere fra Norge, Europa og Kina i ferd med å granske kortlivede klimadrivere og forurensninger. I en ny studie, publisert i tidsskriftet Atmospheric Chemistry and Physics 24. september, tar de også for seg tiltak myndighetene kan iverksette for å vesentlig forbedre luftkvaliteten, samtidig som de bekjemper klimaendringene.
Økt levealder, mindre tørke
For EU-området var reduksjonen i forventet levealder på grunn av luftforurensning 7,5 måneder i 2010. Nye lover er allerede på plass, med mål om å redusere dette til 5,2 måneder i 2030. Men kommer de nye tiltakene rettet mot kortlivede forurensninger på plass, hevder ECLIPSE-forskerne at luftkvaliteten vil forbedres ytterligere, og levealderen forlenges enda mer: en måned i Europa, ca. to måneder i Kina og et helt år i India.
De foreslåtte tiltakene vil gi klimagevinst i form av at den globale temperaturen reduseres med rundt 0,22°C innen 2050, i forhold til et scenario uten disse tiltakene. Den reduserte oppvarmingen i Arktis ville være enda større, i nærheten av en halv grad, mens følgene av tiltakene i Sør-Europa vil være både redusert temperatur og økt nedbør – opp til 15 mm per år, eller om lag 4% av den totale nedbøren.
– Dette kan bidra til å forebygge fremtidig tørke og vannmangel i Middelhavsregionen, sier hovedforfatter Andreas Stohl fra NILU – Norsk institutt for luftforskning.
Bedre luftkvalitet, større avlinger
ECLIPSE-prosjektet tar for seg kortlivede stoffer som ikke bare fører til global oppvarming, men som også regnes som luftforurensning, eller som transformeres til luftforurensning når de slippes ut i atmosfæren. Metan, for eksempel, er den nest sterkeste klimagassen etter CO2, og er også en ozonforløper. Det vil si at kjemiske reaksjoner i atmosfæren som involverer metan produserer ozon, et forurensende stoff som medfører betydelig helserisiko.
– Vi har funnet ut at tiltak som reduserer metan og andre ozonforløpere også forbedrer ozonluftkvaliteten, særlig på den nordlige halvkule. Dette vil være bra for folks helse, og vil samtidig gi bedre avlinger – noe som ytterligere bekrefter de ekstra fordelene ved målrettede klimatiltak, sier medforfatter William Collins fra University of Reading i Storbritannia. Alt i alt vil de nye tiltakene kunne redusere de globale menneskeskapte utslippene av metan med 50%, og av såkalte «black carbon»-aerosoler, også kjent som sot, med 80%.
Helsegevinst
De viktigste tiltakene forskerne foreslår, gjelder olje- og gassindustrien. Å forebygge uønskede lekkasjer ved utvinning av skifergass vil f.eks. redusere metanutslipp. Å få en slutt på fakling av gass produsert under oljeutvinning vil i tillegg kunne senke utslippene av sot.
– Det er mange ting man kan gjøre for å redusere metanutslipp fra kulldrift, kommunal avfallsbehandling, gassdistribusjon og sot, sier Zbigniew Klimont ved the International Institute for Applied Systems Analysis i Østerrike.
– Man kan for eksempel fase ut de mest forurensende kjøretøyene, benytte mer rentbrennende biomasse-ovner og -komfyrer for varme og matlaging, erstatte parafinlamper med LED-lamper, og en rekke andre tiltak.
– Det er ingen tvil om at den viktigste klimaoppvarmingsfaktoren er CO2-utslipp, og dette må være det viktigste målet for den globale klimapolitikken, sier Andreas Stohl.
– Likevel er det mye å hente på å ikke glemme de andre klimadriverne som også påvirker hastigheten på oppvarmingen, særlig i løpet av de neste tiårene. Og hvis vi i tillegg husker at tiltak rettet mot disse stoffene vil medføre store forbedringer i den globale luftkvaliteten, blir de enda viktigere.
Reduserte CO2-utslipp viktigst
Som beskrevet i studien publisert i Atmospheric Chemistry and Physics, vurderte forskerne både klimamodeller og utslippsscenarier for ulike kortlivede miljøgifter for å finne ut hva klimaeffekten av spesifikke utslippsreduksjoner ville være, forklarer Sabine Eckhardt ved NILU.
– Mens metan og sot bidrar til oppvarming har andre aerosoler, som de svoveldioksidbaserte (f.eks. fra kullfyrte kraftverk), en kjølende effekt. Vi ønsket å fokusere på utslippsreduksjoner som ga gevinst for både klima- og luftkvalitetspolitikken.
Samtidig som ECLIPSE-forskerne selvsagt håper at politikerne vil gjennomføre de foreslåtte ECLIPSE-tiltakene, understreker de at kortlivede klimadrivere og forurensninger bare er en liten del av klimaproblemet.
– Resultatene fra prosjektet viser tydelig at å redusere utslipp av kortlivede stoffer på ingen måte kan erstatte reduksjoner av CO2-utslipp, selv ikke på kort sikt, avslutter Stohl.