Gå til innhold

Databaser og distribusjon: 90-tallet

Målebu i Lillehammer
Foto: NILU

På 90-tallet førte Internett til at klimaforskningen ble enda mer internasjonal. Klimaforskere kunne utveksle informasjon over landegrensene på et øyeblikk, og data ble samlet opp og delt i felles databaser.

Disse databasene ble sentrale knutepunkt for informasjon, data og rapporter om overvåkningsdata i verden. I Norge var NILU med og bidro: Som følge av at instituttet var såpass sentralt innen overvåkning og kartlegging av ozonlaget i Europa, ble NILUs «Atmospheric Database for Interactive Retrieval» (NADIR) etablert i 1990. Instituttet var også del av AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme), med ansvar for forskningen på tilførsel, transport og akkumulering av miljøgifter i Norden og nordområdene.

Bygger baser for EU-forskning

NILU har gjennom årene vært sentrale i å samle observasjonsdata for atmosfæreforskning både på norsk, europeisk og global skala. Til sammen har instituttet hatt ansvaret for lagring av forskningsdata fra mer enn 50 EU-prosjekter.

Disse databasene er et viktig bidrag til den internasjonale klimaforskningen, idet alle data er åpent tilgjengelige og kan benyttes fritt til videre studier.

Viktige klimaprosjekter og aktiviteter på NILU på 90-tallet

Figur som viser plassering av ozonsondestasjonene
Ozonsondestasjonene som leverte data til NILU i forbindelse med SESAME-prosjektet på 90-tallet. Foto: NILU/NADIR News 1-1996

1990: NILUs Atmospheric Database for Interactive Retrieval (NADIR) opprettes, for lagring av nasjonale totalozondata. I tillegg er NILU med på å etablere Global Emissions InitiAtive (GEIA), som bygger broer mellom miljøforskning og politikk gjennom å bringe sammen mennesker, data og verktøy for å skape og dele informasjon om kjemiske utslipp til atmosfæren.

1991: NILU blir utnevnt til datasenter for ozonkampanjen i regi av EF/EFTA-samarbeidsprosjektet European Stratospheric Ozone Experiment (EASOE), i tillegg til å delta i utarbeidelsen av forsøksopplegg og modellberegninger. 11 land deltar i arbeidet med å studere ozonlagets utvikling over Arktis, og muligheten for et ozonhull tilsvarende det over Antarktis.

1992: NILU utarbeider i samarbeid med Lillehammer Olympic Organizing Committee, institutter og bedrifter et overvåknings- og planleggingssystem for miljø- og luftforurensning, ENSIS, der resultatene skal kunne presenteres i nær sanntid. Systemet skal i første omgang benyttes under de olympiske leker på Lillehammer, men skal senere kunne brukes i industriområder, byer og tettsteder.

På oppdrag fra Miljøverndepartementet etablerer NILU også en målestasjon for overvåkning av UV-stråling i Chile, knyttet til ozonlagsproblematikken over Antarktis.

Installering av utstyr i mast
Under OL på Lillehammer ble ENSIS, et overvåknings- og planleggingssystem for miljø- og luftforurensning brukt for første gang.

1994: NILU feirer 25-årsjubileum, og flytter inn i nytt hus på Kjeller. Samme år blir avdelingen i Tromsø etablert, og NILU får oppgaven som temasenter for luftkvalitet for det Europeiske miljøvernbyrået (EEA). Sammen med andre institutter skal NILU fungere som et felles kompetansesenter og arbeide med metoder og verktøy for kartlegging og konsekvensanalyser av europeisk luftkvalitet, som igjen er grunnlag for valg av tiltak. I arbeidet utarbeider NILU luftkvalitetsrapporter for Europa, samt deltar i utviklingen av systemer for tilretteleggelse og spredning av informasjon om den europeiske luftkvaliteten.

1995: Analyser av ozonsondedata viser at ozonlaget over Arktis har vært utsatt for kjemisk nedbrytning de foregående 7 årene. Som følge av koordinatorrollen i EASOE og Second European Stratospheric Arctic and Mid-Latitude Experiment (SESAME) får NILU også koordinatoransvaret for det nye EU-prosjektet OSDOC, som har fokus på ozonsondemålinger. Samtidig er NILU sekretariat for GEIA, som arbeider for å gjøre nasjonale og regionale utslippsoversikter tilgjengelige for forskere som arbeider med globale og regionale atmosfærekjemiske problemstillinger.

1997: NILU, i samarbeid med UiO, bidrar med overflate- og undervannsmålinger av UV-stråling i en innsjø nær Ny-Ålesund på Svalbard. Formålet var å undersøke hvordan UV-strålingen påvirket livet i innsjøen.

1998: NILU og UiOs Institutt for Geofysikk foretar beregninger av strålingspådriv for alle gassene inkludert i Kyotoprotokollen; CO2, metan, lystgass, HFK-er, perfluorerte stoffer (PFC-er) og svovelhexafluorid (SF6). Dette skal bidra til IPCCs arbeid med å utvide protokollen videre.

Kilder:

NILUs årsrapporter fra 1969-2014

Sivertsen, Bjarne: NILU; 40 år i lufta

NILUs nyhetsartikler på https://nilu.no

Store Norske Leksikon, https://snl.no/

Wikipedia, https://no.wikipedia.org/

I tillegg bidrag fra forskningsdirektør Kjetil Tørseth, forskningsdirektør Jozef M. Pacyna og forsker Rebecca Jayne Thorne