Fra 2010 blir klimadebatten mer og mer synlig i hverdagen vår. Flomkatastrofer og hetebølger veksler på å flimre over TV-skjermen, og debatten i nettavisenes kommentarfelt går stri om hvorvidt den globale oppvarmingen er et faktum eller ikke.
I 2013 og 2014 la FNs klimapanel IPCC fram sin femte hovedrapport, som slår fast at det finnes tilstrekkelig vitenskapelig bevis for at klimaet har endret seg kontinuerlig de siste århundrene, men at de vesentlige endringene har funnet sted siden midten av 1900-tallet.
Klimakonsekvenser
Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt, nedbørsmønstrene har endret seg, havet har blitt for varmt og for surt i enkelte områder, permafrost tiner, isbreer og havisen i Arktis smelter som aldri før og episoder med ekstremvær opptrer hyppigere enn noensinne. Som følge av dette har NILU valgt å øke aktiviteten innen forskning rettet mot hvilke økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser ulike klimatiltak kan føre med seg.
Per i dag er den generelle befolkningen langt mer opptatt av klimaet og de konsekvenser menneskelige handlinger kan få, enn for bare 20-30 år siden. Langt de fleste er enige om at menneskeskapte utslipp mest sannsynlig er den dominerende årsaken til klodens oppvarming, og det er stort engasjement blant både politikere og «menigmann» om at noe må gjøres for å bremse dette.
Viktige klimaprosjekter og aktiviteter på NILU fra 2010
2010: Under Eyjafjallajökull-utbruddet bidro NILUs forskningsgruppe for vulkansk aske med FLEXPART-simuleringer av askespredningen i atmosfæren. Disse simuleringene var nøyaktige nok til at fly kunne styres utenom de hardest rammede områdene, og brukes nå flere steder over hele verden for å overvåke atmosfæren under og etter vulkanutbrudd. Og som følge av fortsatt rekordhøye nivåer av metannivåer i atmosfæren over Arktis i 2009, starter NILU opp forskningsprosjektet «Causes and effects of global and Arctic changes in the methane budget» som del av forskningsrådets NORKLIMA-program.
Den lille «filmen» nedenfor viser NILUs første simulering av askeskyen etter Eyjafjallajökull-utbruddet 14. april 2010. Den ble offentligjort 15. april, altså dagen etter utbruddet. Copyright: NILU
2011: Forskere ved NILU slår fast at tiltak for å redusere utslipp av klimagasser også – helt utilsiktet – fører til reduserte utslipp av en rekke miljøgifter. Men samtidig viser målinger NILU utfører ved Zeppelin-observatoriet på Svalbard at en stor del av de forurensende stoffene som tidligere var bundet til snø, is og permafrost igjen frigis til atmosfæren som følge av temperaturstigninger i de arktiske områdene.
2012: I mars måler NILU-forskerne for første gang CO2-nivåer over 400 ppm på Svalbard, og slår samtidig fast at nivåene av andre klimagasser, for eksempel metan, også øker. Men, det er også lys i tunellen – målinger NILU utfører på vegne av Klif viser at nivåene av de ozonnedbrytende stoffene KFK-er og HKFK-er synker, og idet Montrealprotokollen fyller 25 år fastslås det at ozonlaget er på bedringens vei.
2013: På grunnlag av forskning utført ved bl.a. NILU, inngår FN-landene en tale om å redusere bruk og utslipp av kvikksølv – den såkalte Minamataprotokollen. Samme år starter NILU, CAGE og CICERO opp samarbeidsprosjektet «MOCA», der målet er å kombinere målinger fra skip, fly havbunn og luft for å finne ut hvor mye av metangassen som er lagret på havbunnen som slipper ut til atmosfæren. I tillegg får NILU et European Center of Excellence i eSTICC, som skal samle eksperter innen klima og databehandling for å utvikle verktøy som igjen kan bidra til en bedre og mer tverrfaglig forståelse av klimarelaterte prosesser.
2014: IPCC legger fram sin synteserapport, der det påpekes at det er ikke mye tid igjen for å redusere og tilpasse utslippene våre for å nå togradersmålet. En måte å bekjempe effekten av global oppvarming er å redusere CO2-utslippene til atmosfæren, noe som igjen begrenser konsekvensene av klimaendringer på miljøet og menneskers helse. I 2014 deltok NILU i en rekke ulike prosjekter som gransker både teknologier som forbedrer forbrenningseffektiviteten, og teknologier som satser på å redusere CO2-utslipp fra røykgass, såkalte CCS-teknologier.
2015: Kong Harald V besøker Trollhaugen i Antarktis, samme år som det NILU-ledede ECLIPSE-prosjektet fastslår at tiltak rettet mot kortlivede klimadrivere som metan og sot kan bidra til en reduksjon av den globale gjennomsnittstemperaturen. I tillegg bevilger Forskningsrådet støtte til prosjektet ICOS-Norge, der NILU er en del av arbeidet med langsiktige observasjoner av klimagasser, forståelse av utslipp og deres regionale dynamikk for å evaluere effekten av ulike klimatiltak.
