Behovsstyrt ventilasjon er etter hvert den vanligste måten å ventilere i skoler og kontorbygg. Men kunnskapen om inneklima er fortsatt basert på bygninger der luftmengden er konstant. Det vil prosjektet BEST VENT gjøre noe med.
Seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU – Norsk institutt for luftforskning lener seg over et instrument som måler ozon, og ser inn i klasserommet på den andre siden av døren. Der inne sitter et tjuetalls studenter med hvert sitt nettbrett foran seg.
Det kunne vært en hvilken som helst undervisningstime, men det er midt i høstferien – så studentene er ikke her for egen lærings skyld. De er frivillige deltakere i det SINTEF-ledede forskningsprosjektet BEST VENT, om inneklima og ventilasjon.
Manipulerer inneklimaet
I grupperommet der Susana står, er hun omgitt av en rekke måleinstrumenter og apparater. Med dem overvåker hun og kollegaen Matthias Vogt lufta i klasserommet, og måler ozon, partikler i flere størrelser, karbondioksid (CO2), nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2). Gjennom glassruta i døren som forbinder de to rommene, kan man se inn på studentene som sitter bøyd over nettbrettene sine.
– Vi har fått lov til å låne et klasserom på Fernanda Nissen skole nå i høstferien, forklarer Susana, – og dette er den første testrunden der vi manipulerer ventilasjonsanlegget for å skape ulike inneklimaforhold.
I tillegg til å bruke ulike instrumenter for å overvåke luftkvaliteten fortløpende, må Susana og Matthias inn i klasserommet rett etter hver 60 minutter lange sesjon. Like etter at studentene har forlatt rommet er nemlig det beste tidspunktet å måle flyktige organiske komponenter (VOCs) og aldehyder (bl.a. avgasser fra møbler og bygningsmaterialer).
Møbler, mennesker og maling
– Vi vil teste hvorvidt ulike måter å ventilere et rom påvirker luftkvaliteten, og på hvilken måte, forklarer Susana. – Ser vi stor endring i nivåene av partikler, organiske forbindelser, ozon og nitrogenoksider når vi f.eks. øker hastigheten på luftutskiftningen i rommet, kan det bety at hvordan vi ventilerer har mye å si for luftkvaliteten. Ser vi ikke så store endringer, betyr det kanskje ikke så mye likevel. Samtidig vet vi også at menneskene som bruker bygningen tar med seg både partikler og ulike kjemikalier inn, fra blant annet såpe, sjampo og aftershave.
Siden Fernanda Nissen skole er helt ny, forventer Matthias og Susana også høyere nivåer av enkelte kjemikalier enn i eldre bygninger.
– Alle bygningsmaterialer, møbler, maling osv. bidrar med avgasser, forklarer Matthias. – I en helt ny skole vil vi se helt andre kjemiske reaksjoner enn i et eldre bygg. Og i eldre skoler har man som regel også andre ventilasjonsløsninger.
Tester prestasjon
For i klasserommet de frivillige studentene nettopp har forlatt, er alt tipp topp. Ved siden av tavla henger en egen CO2-måler, som sammen med termostaten over styrer ventilasjonen i rommet. Stiger CO2-nivået for mye, øker takten på luftutskiftningen.
Det avanserte ventilasjonssystemet lar forskerne ha full kontroll på ventilasjonsforhold og temperatur, og ved hjelp av måleinstrumentene fra NILU kan de granske hvordan det å f.eks. justere luftgjennomstrømningen i rommet påvirker studentenes innsats og oppfatning av luftkvaliteten.
– Studentene svarer på to ulike prestasjonstester mens de er her, forklarer prosjektkoordinator Mads Mysen fra SINTEF.
– OK-testen har vi utviklet sammen med Psykologisk institutt ved universitetet i Oslo, og når studentene tar den skal de markere O-er og K-er i en tekst med nonsens-ord. Målet er å fange opp og sammenlikne hastighet og presisjon under ulike inneklimaforhold. Den andre testen vi bruker heter OSPAN, “operation-word-span”, der studentene blir bedt om å jobbe med en enkel matematisk likning, og så lese et ord. Dette gjentas 2-7 ganger, og så tester vi hvor mange av ordene de husker, kontrollert for at de har løst ligningene.
God luftkvalitet, god energibruk
Studentene svarer også på hvordan de selv oppfatter luftkvaliteten i rommet de er i, og melder inn ulike fysiske symptomer som kan ha sammenheng med inneklimaet, så som hoste og tørre øyne. Deres tilbakemeldinger tas også med videre i prosjektet.
– Ventilasjonsanlegg er en stor investering som vi bruker store ressurser for å drifte i skoler og næringsbygninger, avslutter Mads Mysen.
– Derfor ønsker vi å finne ut hvordan man får best mulig utnyttelse av ressursbruken til ventilasjon. Målet er å oppnå både god luftkvalitet og riktig energibruk, og på sikt et bedre og mer oppdatert lovverk om inneklima.