Gå til innhold

Atmosfæresatelitten skytes opp 13. oktober

En svevende satellitt med utsikt ned mot jorden
Foto: ESA/ATG medialab

Den neste satellitten i det europeiske Copernicus-programmet skytes opp fra Plesetsk-kosmodromen i Russland 13. oktober klokka 11.27 norsk tid (09:27 GMT). Da sitter NILU-forskere klare til å motta og analysere data for atmosfæriske klimagasser, aerosoler og skyutbredelser som påvirker luftkvalitet og klima.

Sentinentel-5P-satelitten
Sentinel-5P er et resultat av et nært samarbeid mellom ESA, EU-kommisjonen, KNMI i Nederland og ulike industriaktører og forskningsinstitusjoner. Oppdraget er designet og bygget av et konsortium på 30 selskaper, ledet av Airbus Defence and Space i Storbritannia og Nederland.

– Sentinel-5P-satellitten er del av det europeiske Copernicus-programmet, forklarer forsker Ann Mari Fjæraa fra NILUs avdeling for atmosfære og klima.

– I dette programmet inngår alle Sentinel-satellittene (foreløpig 1,2,3 og 5P), som er utstyrt med ulike teknologier som lar dem overvåke hav, land og atmosfære over hele kloden.

– Men 5P er liksom «vår» satellitt, fortsetter hun.

– Den er utstyrt med instrumenter som kan kartlegge flere ulike klimagasser, blant annet nitrogendioksid, ozon, svoveldioksid, metan, karbonmonoksid og aerosoler – og alle disse gassene er viktige for både klimaet og helsen vår.

– NILU har hele tre prosjekter på Sentinel-5P, prosjekter som innebærer ikke bare forskning på data, men også nettsider og tjenester hvor vi tilbyr andre aktører tilgang til data og analyseverktøy. Prosjektene er blant annet finansiert av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og gjøres til dels i samarbeid med Norsk Romsenter. I tillegg viser vi oss fram for en rekke andre internasjonale samarbeidspartnere, forklarer Ann Mari.

Daglig kartlegging av hele jorda

I en pressemelding skriver ESA at Sentinel-5P går i polarbane ca. 820 km over bakken, og passerer over oss ca. kl. 13.30 lokal tid hver dag. Satellitten scanner atmosfæren med en bredde på 2600 kilometer, og kan kartlegge hele jorda på et døgn.

Ann Mari Fjæraa
Ann Mari Fjæraa, NILU

Hver individuelle «rute» i scannet er på 3 km x 7.5 km, noe som er en stor forbedring fra dataoppløsningen i forhold til tidligere satellitter. Informasjonen den samler inn skal brukes i forskningsprosjekter både som beslutningsgrunnlag og for å lage bedre luftkvalitetsprognoser.

– Målet med Sentinel-5P er å gi oss mer og bedre kunnskap om viktige klimaprosesser i atmosfæren, for eksempel dannelsen av hull i ozonlaget, i tillegg til å overvåke og spore luftforurensning, forklarer Ann Mari videre.

En forløper

Sentinel-5P slutter seg til rekken av satellitter som brukes til å overvåke ulike miljøfaktorer. Fra før av har vi Sentinel-1 som lar oss bl.a. overvåke skipstrafikk og havis i norske farvann, Sentinel-2 som gir oss data om f.eks. endringer i vegetasjon og Sentinel-3 som bidrar med data om bl.a. havtopografi og temperatur på hav- og landoverflate til bruk i miljø- og klimaovervåking.

– Navnet lyver litt, forklarer Ann Mari, – for dette er ikke den femte Sentinel-satellitten. Det fulle navnet er Sentinel-5 Precursor – den er altså en «forløper» til satellittene Sentinel-4 og Sentinel-5. Disse to er også ment å skulle overvåke atmosfæren, med vekt på overvåking av luftkvalitet, stratosfærisk ozon, solstråling og klimaovervåking, men de er foreløpig kun på planleggingsstadiet.

– Vi kan altså vente oss mengder av nye data og massevis av ny kunnskap over de neste årene!