Nyttårsraketter gir vakre farger, dunder og brak – og dårlig luftkvalitet. Timene rett før og etter midnatt nyttårsaften stiger svevestøvnivået i norske byer, noen steder til helseskadelig nivå.
– Når vi skyter opp raketter kommer det sot og andre partikler ut, som øker nivåene av svevestøv i lufta, sier seniorforsker Dag Tønnesen i NILUs avdeling for by og industri.
– For en del mindre byer og tettsteder kan nyttårsaften faktisk være den dagen i året med mest luftforurensning.
Høyt svevestøvnivå over kun noen få timer nyttårsaften er ikke skadelig for friske mennesker. Men har du astma eller andre alvorlige hjerte- og luftveislidelser anbefaler seniorforskeren å nyte fyrverkeriet innefra.
Forurensningen blåser bort med vinden
– Været nyttårsaften vil også spille en rolle, forklarer Tønnesen videre.
– Får vi kaldt og klart vær med lite vind øker sjansen for inversjon. Da øker temperaturen jo høyere du kommer i atmosfæren (i stedet for det vanlige, at det blir kjøligere høyere opp), og den kalde lufta legger seg nærmest bakken.
Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, helt til det blåser opp litt og inversjonen løses opp.
Vinterluft: Vedfyring og rushtrafikk
Det er ikke bare nyttårsrakettene som bidrar til dårlig luft om vinteren i Norge. Blir det kaldt fyrer vi med ved, og det er lett å se på nettsiden www.luftkvalitet.info.
– Vedfyring fører til forurensning i form av fine partikler, såkalt PM2,5, forteller Tønnesen, – og i ukedagene får vi gjerne en topp på dette utpå ettermiddagen og kvelden. Da har folk kommet hjem fra jobb og skole, det er litt kaldt inne, og så fyrer de i peisen.
Forurensning fra biltrafikk er tydeligst å spore i rushtiden, da stiger nivåene av både NOx fra eksos og det grovere svevestøvet (PM10). Morgenrushet er som regel mest konsentrert i tid, mellom kl. 07 og 09 i de store byene, mens ettermiddagsrushet sprer seg litt mer utover.
