Når noen sier «Arktis» tenker de fleste av oss på nordlys, isbjørn og mil på mil med uberørt og iskald natur. Men det ytterste nord er ikke lenger så uberørt – nå finner forskerne stoffer vi produserer og bruker lenger sør også der.
I rapporten Screening programme 2017 – AMAP Assessment Compounds, som NILU, NINA, Polarinstituttet og NIVA har utarbeidet på vegne av Miljødirektoratet, presenteres analyser av ulike arktiske prøver.
– Fem av 25 prioriterte stoffer fant vi for første gang ute i miljøet i luftprøver tatt på Svalbard, forteller seniorforsker Martin Schlabach fra NILUs avdeling for miljøkjemi, – mens et sjette stoff ble funnet i en luftprøve tatt i Tromsø.
Mulige nye klimagasser?
De fem stoffene forskerne nå har funnet i Arktis kalles PFPHP, PFTBA, TCHFB, DCTFP, and DCTCB. De er såkalte «fluorholdige stoffer», som bl.a. brukes i kjøle- og rensevæske og til spesielle medisinske applikasjoner.
Disse stoffene er også nye og kraftige klimagasser, noe som bekymrer Schlabach.
– De absorberer blant annet infrarød stråling, og bidrar på den måten til drivhuseffekten, forklarer han. – Vi hadde ikke regnet med å finne nye klimagasser i prøvene fra Arktis, og jeg vil absolutt anbefale å følge dem opp grundig i videre studier.
De nye klimagassene kan også være miljøgifter
Schlabach forklarer videre at disse nyoppdagede klimagassene også kan være miljøgifter. At forskerne finner dem i arktisk luft tyder på at stoffene både kan fraktes over lange avstander gjennom atmosfæren (langtransport), og at de brytes sakte ned i miljøet (persistens).
Foreløpig er bare en av de nye klimagassene oppført i det europeiske kjemikalieregelverket REACH. Det kan bety at de andre gassene ikke produseres i eller importeres til Europa i årlige mengder over ett tonn. Per i dag er det heller ingen internasjonale miljøavtaler som regulerer bruk eller utslipp av disse gassene.
Her i Norge vil Miljødirektoratet jobbe for å innlemme de nye klimagassene i de årlige screeningprogrammene, slik at forskerne kan følge med på dem over tid og se hvordan forekomsten utvikler seg.
Fra luft til dyr og plast
I denne studien har forskerne analysert luftprøver og arktisk biota (levende organismer) fra ulike trinn i næringskjeden i Arktis. I tillegg har de analysert prøver av luft, biota, utslippsvann og marin plast fra Tromsø. Det er lagt særlig vekt på 25 ulike stoffer det arktiske miljøovervåkingsprogrammet (AMAP) har ønsket å prioritere fordi de blir mye brukt, kan være miljøgifter og er lite undersøkt i Arktis.
For å finne ut mest mulig om hvilke stoffer som var å finne i de arktiske prøvene, og om hva som skjer med dem når de først havner ute i miljøet, lette forskerne ikke bare etter de 25 «AMAP-stoffene». De undersøkte også om de kunne finne flere andre stoffgrupper, så som per- og polyfluoroalkyl-stoffer (PFAS-er), ultrafiolette stoffer, bisfenoler, klorparafiner og enkelte pesticider.
Verdifulle rådata for fremtiden
Forskerne utførte også suspekt og non-target screening av alle prøvene de tok (se faktaboks). Selv om de bare fikk gjort noen få sikre identifikasjoner av nye stoffer, var ikke arbeidet forgjeves.
– Vi har lagret alle rådata, forklarer Schlabach, – og for tiden skjer det en rivende utvikling på databehandlingsfronten. Om kun kort tid kan vi ganske sikkert bruke nye metoder og ny teknologi på de samme dataene, og finne ut mye mer. Så rådataene våre er en meget verdifull digital miljøprøvebank.
Oppsummering av funnene fra studien
- Dekloraner og klorerte parafiner ble funnet i alle de arktiske biotaprøvene. Siden det ikke er noen vesentlige lokale kilder for disse stoffene, er dette en tydelig indikasjon for langtransport og bioakkumulering. Derfor anbefaler forskerne bak studien å få på plass en internasjonal regulering av disse stoffene.
- En siloksanforbindelse som tidligere ikke har vært målt, ble påvist i luftprøver fra Tromsø.
- Sju av de åtte valgte UV-stoffene ble funnet i de undersøkte biotaprøvene. Dette bekrefter tidligere konklusjoner om fare for bioakkumulering av disse stoffene, men det trengs videre studier for å vurdere betydning og risikoen av disse funnene.
- Dacthal var den eneste av de valgte pesticidene som ble funnet i luftprøver fra Zeppelinstasjonen. Dachtal brukes så vidt forskerne vet ikke lokalt, så derfor antar de at stoffet transporteres til Svalbard gjennom atmosfæren.
Kontaktperson Miljødirektoratet:
Bård Nordbø, bard.nordbo@miljodir.no
