I en ny vitenskapelig artikkel publisert i Scientific Reports i dag viser forskere fra NILU og andre ledende internasjonale partnere at globale klimamodeller på en pålitelig måte kan beregne historiske svoveltrender i samsvar med observasjoner.
– Disse modellene kan dermed brukes til å lage scenarioanalyser av den fremtidige effekten på klima og luftkvalitet, sier dr. Wenche Aas, seniorforsker ved NILU og hovedforfatter av artikkelen.
Globale SO2-utslippstrender endres over tid
I løpet av de siste tiårene har atmosfæreforskere sett store endringer i utslippene av globalt og regionalt svovel (SO2). Etter en jevn økning siden begynnelsen av det tjuende århundre, banet en økende bevissthet om de negative virkningene av luftforurensning på miljøet og menneskers helse veien for internasjonal og nasjonal lovgivning om utslippsreduksjoner.
Svovel slippes ut i atmosfæren ved forbrenning av brennstoffer med høyt svovelinnhold, dvs. kull og olje. Utslippene kan reduseres ved å ta i bruk avsvovlingsteknologier og/eller ved å endre drivstoff eller energikilde. I tillegg forekommer også naturlige utslipp av SO2 fra vulkansk aktivitet.
Siden 1980 har SO2-utslippene i Europa og Nord-Amerika blitt betydelig redusert. Disse utslippsreduksjonene førte til en global nedgang fra 1980 til 2000. Da førte en kraftig økning i kinesiske utslipp til en ny global økning fram til rundt 2006. En ny, nedadgående global trend fulgte, hovedsakelig på grunn av strengere utslippskontroller i Kina og fortsatt nedgang i Europa og Nord-Amerika.
– Vi ser fortsatt variasjon i SO2-trendene, forklarer Wenche Aas. – Det er fordi det fortsatt er noen land som ikke har implementert effektive former for utslippskontroll. Ett av disse landene er India. Der fortsetter SO2-utslippene å øke, noe som gir India andreplassen i SO2-utslipp på verdensbasis etter Kina.
Økt tillit til modellene som brukes av IPCC
I artikkelen ser Aas et.al. nærmere på hvorvidt globale klimamodeller er i stand til å reprodusere nyere observerte endringer i regionale svingninger for atmosfærisk svovel og den romlige inhomogene fordelingen av det.
– Resultatene våre er positive, sier Aas, – og vi er sikre på at disse modellene er i stand til å beregne historiske svoveltrender.
Evnen til å reprodusere historiske atmosfæriske forurensningsnivåer er avgjørende, da det også sier noe om modellens evne til å forutsi virkningen av luftforurensning på klima og luftkvalitet i fremtidige scenarier.
– Dette er veldig viktig, forklarer Aas, – fordi det gir økt tillit til modellbaserte prediksjoner om kortlivede klimadrivere. Disse modellene brukes blant annet av FNs klimapanel (IPCC). Fram til nå har vi ikke vært sikre på om disse modellene kan gjenskape reelle trender.
Videre gjør en slik grad av overensstemmelse det også mulig å koble de observerte konsentrasjonsendringene til endringer i utslipp. Dette er av stor betydning fordi et av hovedmålene for de langsiktige regionale overvåkingsprogrammene er nettopp å dokumentere endringer i den atmosfæriske sammensetningen, og dermed granske hvor effektive miljøtiltak egentlig er.
Les artikkelen “Global and regional trends of atmospheric sulfur” i Scientific Reports