Gå til innhold

FNs Miljøprograms GEO-6: En rapport om hvordan vi skal redde verden – sammen

UNEA-4, Nairobi, 13. mars 2019: FNs Miljøprogram lanserer i dag sin sjette Global Environment Outlook-rapport «GEO-6: Healthy Planet, Healthy People». I den samles kunnskap om miljøets tilstand per i dag, og det trekkes linjer og skisseres scenarioer for hvordan tilstanden kan og bør utvikle seg framover.

– Disse GEO-rapportene er FNs Miljøprograms hovedpublikasjoner, og den som publiseres nå er den mest omfattende rapporten om det globale miljøet siden 2012, forteller forskningsdirektør Cristina Guerreiro fra NILU – Norsk institutt for luftforskning. Hun har ledet arbeidet i kapittel 5 om luft og også vært med på å skrive kapittel 12 om luftpolitikk og –retningslinjer («Air policy»).

Forskningsdirektør Cristina Guerreiro fra NILU
Forskningsdirektør Cristina Guerreiro fra NILU har ledet arbeidet med GEO-6-rapportens kapittel 5 om luft, og også vært med på å skrive kapittel 12 om luftpolitikk og –retningslinjer. Foto: Ingar Næss

Eksperter innen ulike felt fra hele verden inviteres til å delta i arbeidet med rapporten, og nettopp denne tverrfagligheten med fokus på FNs utviklingsmål mener Guerreiro er en av rapportens styrker.

Krever globalt samarbeid

Hovedbudskapet i «GEO-6: Healthy Planet, Healthy People» er at tiden for å handle er nå. Ikke bærekraftige menneskelige aktiviteter har over lang tid forringet jordas økosystemer, og truer nå det økologiske grunnlaget for verdenssamfunnet. Det haster å iverksette tiltak som kan stanse og reversere denne situasjonen.

Viktige tiltak vil være å redusere nedbryting av land, tap av biologisk mangfold og luft-, land- og vannforurensning. Bedre forvaltning av vann, luft og andre ressurser må på plass, utslipp av klimagasser stanses, og ressurser må fordeles og brukes mer effektivt. Myndighetene i alle verdens land må i langt større grad satse på forebygging og styring av risiko og katastrofer. Målet må være å sikre sunne, meningsfylte liv og et sunt miljø for alle, nå og i framtiden.

– Alt dette krever en mer ambisiøs og effektiv politisk styring på tvers av både land og sektorer, sier Guerreiro, – og akkurat den tankegangen er gjennomgående i hele rapporten. Dette er ikke utfordringer som kan løses av ett land alene, det må globalt samarbeid til.

Hva vet vi nå, og hva kan vi gjøre videre?

Hensikten med rapporten er altså å støtte myndigheter og andre beslutningstakere i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål, oppfylle internasjonale forpliktelser som f.eks. Parisavtalen, og forhåpentligvis overholde 1,5-gradersmålet.

Som grunnlag for dette inneholder rapporten faktabaserte vurderinger av nyere vitenskapelig miljøinformasjon og data samt analyser av nåværende og tidligere miljøpolitikk. I tillegg tar den for seg hvilke ulike muligheter vi har for å oppnå bærekraftig utvikling innen 2050.

– Rapporten er forholdsvis praktisk i sin form, sier Guerreiro, – selv om den ikke er en fasit for hva man må gjøre. I stedet skisserer den ulike veier framover basert på eksisterende kunnskap. Den sier noe om hvilke tiltak som så langt har vist seg å virke, hvilke som ikke har virket, og ser på hvordan videre utvikling kan foregå. GEO-6-rapporten er dessuten ikke forbeholdt politikere, alle som ønsker å lære mer om miljø og miljøpolitikk vil ha glede av å lese den.

Fra dagens miljødrivere til framtidsscenarioer

Rapporten er svært omfangsrik, hele 744 sider. Den tar blant annet for seg hva som driver miljøendringene på kloden; fra befolkningsvekst og teknologiutvikling til utslipp og utslippsendringer. Også sosiale forhold blir tatt opp, så som urbanisering, utdanning, likestilling og urbefolkningsstatus. I tillegg diskuteres det hva som har vist seg å være effektive eller mindre effektive tiltak.

Videre oppsummeres kunnskapsgrunnlaget per i dag – hva forteller data og forskning oss? Effekten av ulike politiske grep innen miljøpolitikk blir vurdert, og ulike case-studier løftes fram for å dele erfaringer. Guerreiros case-studie tar eksempelvis for seg regulering av utslipp fra kjøretøy i Europa. Studien ble analysert som del av arbeidet med GEO-6, og tiltakene som hadde fungert best gransket og enkelte svakheter analysert. Slik bidrar rapporten til både læring og deling av praktisk kunnskap på tvers av landegrensene.

Rapporten inneholder vurderinger av både ovenfra og ned-initiativer som Parisavtalen og ulike lokale nedenfra og opp-initiativer, for eksempel strandrydding. Den ser på ulike nye miljøtrusler, så som økt bruk av kjemikalier (som kan vise seg å være miljøgifter) og nanoteknologi samt håndtering av matavfall og avløpsvann. I tillegg tar den for seg den illegale transporten av farlig avfall fra vestlige land til utviklingsland der det kan medføre stor potensiell helserisiko for lokalbefolkningen.

Guerreiro påpeker at dette er problemstillinger NILU også jobber mye med, særlig når det kommer til produksjon og bruk av stadig nye kjemikalier vi foreløpig ikke vet konsekvensen av å introdusere i miljøet. Problemstillingen blir også løftet fram i GEO-6-rapportens kapittel 5 om luft.

Framtiden males ofte svart i slike rapporter, men GEO-6 fremhever at det finnes gode bærekraftige løsninger for de fleste av utfordringene vi står overfor. Løsningene som foreslås har til felles at de vil fremme sosial og økonomisk utvikling samtidig som de reduserer risiko knyttet til klimaendringer, nedgang i biologisk mangfold og forurensning.

– De investeringene som trengs er små sammenlignet med de enorme kostnadene forbundet med å ikke gjøre noe, understreker Guerreiro.

Hva med luft?

Rapporten inneholder også et eget kapittel om luft, der Guerreiro har vært en av hovedforfattere og koordinert arbeidet.

– Det er klart at utslipp fra menneskelig aktivitet fortsetter å forandre atmosfærens sammensetning, forklarer hun. – Og det handler ikke bare om luftforurensning fra forbrenning og trafikk. Disse utslippene fra menneskelig aktivitet fører også til klimaendringer, de bryter ned ozonet i stratosfæren slik at det blir hull i ozonlaget, og folk blir eksponert for ulike miljøgifter.

Det er allerede godt kjent at innendørs og utendørs luftforurensning står for mellom 6 og 7 millioner for tidlige dødsfall hvert år på verdensbasis, noe som igjen representerer et verditap på 5,1 billioner dollar årlig. Det fører også til enorme kostnader knyttet behandling av sykdom og tapte arbeidsdager, samt verditap fra avlinger som blir dårligere på grunn av for eksempel høye nivåer av bakkenært ozon. Avlinger som feiler kan føre til matmangel i enkelte deler av verden, som igjen fører til sult, sykdomsutvikling og død. Alt henger sammen, og når effektene av klimaendringene blir sterkere påvirker det også andre ledd i verdikjeden vi er en del av.

– Vi må ta inn over oss at det vi gjør, påvirker verden rundt oss, sier Guerreiro, – og vi håper denne rapporten kan inspirere til det i positiv forstand: En felles global innsats for å redde verden.

 

Rapporten «GEO-6: Healthy Planet, Healthy People» lanseres under FNs Miljøprograms 4. samling i Nairobi (UNEA-4), kl. 11.00 norsk tid onsdag 13. mars 2019. Etter det blir den fritt tilgjengelig her: https://www.unenvironment.org/resources/global-environment-outlook-6