Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene. Stigningen var likevel uventet lav på Svalbard for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.
Observasjonene presentert i den nye årsrapporten fra Miljødirektoratets overvåkningsprogram for klimagasser, ozonlag og atmosfæriske forurensninger viser at årsmiddelverdien for CO2-konsentrasjonen i lufta lå på 409,3 ppm (parts per million) på Zeppelinobservatoriet på Svalbard. På Birkenesobservatoriet i Aust-Agder var de på 415,3 ppm. Dette er en økning på henholdsvis 1,3 ppm og 4,5 ppm fra 2017. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) rapporterer 25. november 2019 at CO2 øker globalt med 2.3 ppm i samme periode.
Meteorologien påvirker målingene
– At CO2-økningen er såpass svak på Zeppelin henger sammen med litt spesielle meteorologiske forhold som inntraff vinteren og våren 2018, forklarer seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU.
– Vanligvis transporteres det en del luft opp til Svalbard fra lavere breddegrader, der mer av forurensningen oppstår. Men i fjor var altså stasjonen en periode mer påvirket av luft fra renere områder i Arktis og Atlanterhavet. Så dessverre er dette ikke en reell nedgang – vi forventer å se normale og dessverre høyere CO2-nivåer igjen i 2019-målingene. Målingene på Birkenes bekrefter også dette; der så vi kraftige økninger for både CO2 og metan i forhold til året før.
De samme meteorologiske forholdene har også påvirket nivåene av andre klimagasser som måles på Svalbard, og da særlig metan.
Ny rekord også for metan i atmosfæren
Konsentrasjonene av metan nådde nye rekordhøyder i 2018 på Birkenes, med middelverdier på 1953 ppb (parts per billion). I forhold til 2017-nivået representerer dette en økning på hele 7,9 ppb på Birkenes. Også globalt settes det nye rekorder for metan, med konsentrasjoner opp i 1869 parts per billion – noe som representerer en global økning på så mye som 10 ppb. Det er bekymringsfullt, uttrykker Lund Myhre.
På Zeppelinobservatoriet på Svalbard var metankonsentrasjonene stabile, med 1938,5 ppb.
– Det er tydelig at værforholdene førte til færre episoder med transport av forurenset luft fra lavere breddegrader til Zeppelin, og dette påvirker måleresultatene, forteller Lund Myhre. – Vi ser dette også i utviklingen av andre forurensende stoffer som har kortere levetid i atmosfæren, for eksempel etan og propan.
Hva skyldes metanøkningen?
Økningen i metan er veldig urovekkende. De siste årene har klimaforskere over hele verden vært stadig mer opptatte av metan, den nest viktigste klimagassen etter CO2. Metan har både menneskeskapte og naturlige kilder, og fordelingen mellom kildene er ca. 40% naturlige, og 60% menneskeskapte. Blant de menneskeskapte kildene finner vi olje- og gassinstallasjoner, kullgruver, branner, søppelfyllinger, rismarker og drøvtyggende husdyr. Naturlige kilder er blant annet våtmarker, ville drøvtyggere, termitter og muligens tinende permafrost i taiga og tundra.
Hva metanøkningen i atmosfæren skyldes er blant spørsmålene forskerne jobber for å finne svar på.
– Det er utrolig viktig å forstå om økningen de siste 10 årene skyldes endring i kilder i naturen som følge av klimaendringer, eller om det er økning i utslipp fra menneskeskapte kilder, sier Lund Myhre.
Et verktøy forskerne bruker er såkalte metanisotoper.
– Isotopsignaturene røper noe om hvilke kilder metanet kommer fra, forklarer Lund Myhre. – Metan fra fossile kilder som olje- og gassinstallasjoner har for eksempel en annen isotopsignatur enn metan som kommer fra våtmarker i Arktis eller lavere breddegrader. Når vi kombinerer denne informasjonen med målinger og modellberegninger kan vi etter hvert si mer nøyaktig hva som er opphavet til metanet i atmosfæren.
Så langt kan Lund Myhre fortelle at isotopmålingene av metan på Zeppelin viser en klar nedadgående trend for isotopen d13CCH4 etter 2012. Det betyr at det at det har vært endringer i metankildene eller opptaksprosessene i løpet av de siste 7 årene. Endringene i d13CCH4-isotopen på Zeppelin tyder på økte utslipp fra våtmarker og/eller jordbruk (drøvtyggere), globalt sett. Andre faktorer som antall skogbranner kan også spille inn.
Erstatninger for KFK-gasser øker
Etter innføringen av Montréalprotokollen i 1985 sank bruken av haloner og ozonnedbrytende klorfluorkarbonbaserte drivgasser, såkalte KFK-er, drastisk. Disse menneskeskapte klimagassene overvåkes fortsatt på Zeppelin for å sjekke at avtaler følges videre, sammen med tre haloner og flere av erstatterne for KFK-ene –hydroklorfluorkarboner (HKFK-er) og hydrofluorkarboner (HFK-er).
– I all hovedsak synker konsentrasjonen av KFK-gasser, samtidig som nivåene av erstatningsstoffene øker. Det er som forventet, sier Cathrine Lund Myhre.
Det forskerne ikke hadde sett for seg, var ukjente og urapporterte utslipp av gassen KFK-11 i Asia våren 2018. Dette utslippet har redusert den markante, nedadgående trenden i de globale målingene av KFK-11.
– Sånt liker vi jo ikke, sier Lund Myhre, – selv om det jo viser viktigheten av overvåkning over tid. Men generelt er altså konsentrasjonen av KFK-gasser i atmosfæren synkende. Vi må likevel følge godt med på erstatningsstoffene framover, disse øker og mange av dem er kraftige drivhusgasser.
Les overvåkningsrapporten «Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2018. Annual report»
