Framsenteret, Tromsø: Store mengder plast flyter rundt i havet, det meste i form av mikroplast – som ofte havner i magen til sjøfugler. Nå vil forskere overvåke plastmengden i gulp og avføring.
I begynnelsen av oktober samlet 14 sjøfuglforskere, miljøkjemikere og øko-toksikologer seg på Framsenteret i Tromsø for å diskutere hvordan de kan inkludere overvåkning av plast i overvåkningsprogrammet SEAPOP, som siden 2005 har overvåket og kartlagt norske sjøfuglbestander.
– På workshopen diskuterte vi blant annet hvilke arter som er mest interessante å studere, basert på hvor og hva de spiser, slik at vi inkluderer arter som representerer et stort område, forteller NINA-forsker Nina Dehnhard, som var initiativtager til workshopen.
Forskerne som deltok på workshopen var fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP), NILU – Norsk institutt for luftforskning, NTNU og University of the Highlands and Islands i Skottland.
Forskerne diskuterte også hva slags prøver de burde samle inn.
– Vi vurderte hva som ville være minst mulig negativt for fuglene og samtidig nyttig, og kom fram til at avføring og matprøver i form av gulp og mat som fuglene bærer med seg i nebbet for å mate ungene med, vil være det mest hensiktsmessige å samle inn, fortsetter Dehnhard.
Indikator på plast i omgivelsene
Forskerne vil se spesielt på mikroplast, fra 200 mikrometer og oppover i størrelse. Dette er plast som fuglene får i seg samtidig med byttedyrene de spiser.
– Vi vil se på om fuglene kan brukes som indikatorer på plast i omgivelsene uten at vi må forstyrre dem for mye. Der er viktig for oss å se på helheten, også hvordan fuglekolonier påvirker omgivelsene, sier seniorforsker Dorte Herzke fra NILU.
Herzke forteller videre at forskere har funnet plast i magen på fisk og andre dyr som lever i havet siden 1970-tallet. I våre dager er det dessverre blitt vanlig å finne plast og mikroplast i både sjøfugl og ulike vannlevende organismer.
Setter i gang med pilotstudier neste år
Forskerne har planlagt noen mindre pilotstudier før de håper å kunne sette i gang med langsiktig overvåkning.
– Vi vet ikke hvor mye plast vi vil finne i gulp og avføring fra de ulike artene, og må få en idé om det først for å kunne avgjøre hvor mange prøver vi må samle inn for å kunne si noe om utviklingen, sier Dehnhard.
Hun forteller at de antar at fugler som spiser mest i overflaten får i seg mer plast enn fugler som dykker og spiser lenger ned i vannmassene.
I pilotstudiene vil forskerne også se på om mengden plast varierer gjennom sesongen, og over år.
– Vi vil prøve å starte innsamlingen av prøver allerede neste år, men trenger ekstra finansiering for å kunne gjennomføre alle undersøkelsene, forteller Dehnhard.
Laura Monclús, post doc ved NTNU, vil i tillegg se på innhold av plast i mageinnholdet og av ftalater i vev til sjøfugler som har blitt fanget som bifangst i fiske. Ftalater er stoffer som tilsettes som mykgjørere i plast. Noen av disse er vist å kunne skade hormonreguleringen i pattedyr.
– På lang sikt ønsker vi å undersøke om inntak av mikroplast påvirker hekkesuksessen og overlevelsen av sjøfugl og til slutt populasjonsutviklingen. For å nå dette målet vil dataene om sjøfuglbestander fra SEAPOP være viktige, forteller Dehnhard.
I framtida ønsker forskerne også å finne ut hvor mye av plastpartiklene som blir værende igjen i fuglene, men det er mer komplisert. Da må de undersøke døde fugler og screene for veldig små plastpartikler (≤ 10 mikrometer), noe som er veldig dyrt og krevende.