Fra NILUs årsrapport 2019: Den nye EU-kommisjonen har med sin «European Green Deal» satt i gang hektisk aktivitet for å omsette politiske visjoner til et klimanøytralt Europa som sikrer gode liv for sine innbyggere. Det betyr at et felleseuropeisk miljø- og klimasamarbeid vil spille en stadig viktigere rolle.
– NILU – Norsk institutt for luftforskning er en viktig bidragsyter til Det europeiske miljøbyråets arbeid, ikke minst gjennom deltakelsen i to såkalte temasentre. Dermed blir instituttet også en viktig brikke i både den nasjonale og internasjonale innsatsen mot klimaendringer og forurensning, sier EU-koordinator og forskningsdirektør Alena Bartonova fra NILU.
Bartonova leder temasenteret om luftforurensning, transport, støy og industriforurensning (ETC/ATNI) på NILUs vegne. I tillegg til å lede arbeidet med ETC/ATNI bidrar NILU-forskere også i temasenteret for klimatiltak og energi (ETC/CME).
Felles miljøinnsats stadig viktigere
Innsatsen for et grønnere Europa kommer ikke som noen overraskelse for Norge, som ifølge Bartonova kan kalles «moderlandet» for bærekraftighet. Samtidig trenger Norge fortsatt et dytt i riktig retning når det gjelder klimagassutslipp og det grønne skiftet.
– Den europeiske miljøpolitikken vi ser nå er bredt anlagt, sier Cristina Guerreiro, forskningsdirektør for NILUs avdeling for Miljøeffekter og bærekraft. – Den er knyttet opp mot globale bærekraftsambisjoner uttrykt i FNs bærekraftsmål, og den skal implementeres i et tempo som gjenspeiler hastverket i klima- og miljøkrisen. Dermed blir miljøsamarbeidet på tvers av sektorer og landegrenser enda viktigere enn før.
Både norsk og europeisk lovgivning stiller mange krav til reduksjon av utslipp av forurensende stoffer til miljøet, og til hvor høye konsentrasjoner av ulike stoffer i luft som er lovlige. Pålitelig informasjon og data er avgjørende for å følge opp implementeringen av miljøpolitikk og tiltak, samt for å kunne overvåke utviklingen i miljøtilstand og effekter. Gode data lar oss skreddersy tiltak som sikrer minst mulige negative effekter på klima, miljø og helse.
– Evidensbasert og evidensorientert politikk, det at man tar utgangspunkt i forskning og kunnskap, må spille en sentral rolle, fastslår Bartonova. – Her har temasentrene to primære oppgaver: Den første er å støtte og kvalitetssikre datainnsamlingene. Den andre er å bruke data i integrerte vurderinger av miljøstatus og trender, og vurdere virkninger, avveininger og synergier av miljøpolitikk og iverksatte tiltak.
Temasentrene som kunnskapsformidlere
Temasentrene skal fungere som broer mellom landenes miljødata og Det europeiske miljøbyråets miljøinformasjonssystemer. En annen viktig oppgave er å formidle den miljøkunnskapen de erverver gjennom felles forskning, utvikling og innovasjonsarbeid i nettverkene som er knyttet til temasentrene.
Dette gjør at temasentrene sikrer både kontinuitet i lange tidsrekker av overvåkningsdata, og at observasjonene brukes i forbindelse med nye oppgaver som dukker opp når politikken utvikles videre.
Av praktiske eksempler på hva arbeidet i temasentrene allerede har bidratt til er Det europeiske miljøbyråets årlige «Air quality in Europe report», basert blant annet på data og analyser fra ETC/ATNI.
Cristina Guerreiro har vært hovedforfatter for denne rapporten, som gir en årlig oppdatert oversikt over og analyse av luftkvaliteten i Europa – og feirer sitt tiårsjubileum i 2020. Rapporten oppsummerer videre de fremskritt som er gjort for å redusere de negative effektene luftforurensning har på helse og økosystemer i Europa.
– Andre nye temaer vi jobber med i ETC/ATNI er blant annet bruk av mikrosensorer og jordobservasjonsdata for måling av luftkvalitet og utslipp, samt urban bærekraft. I tillegg følger vi opp utviklingen innen industriutslipp, dets effekter og samfunnskostnader, forklarer Bartonova.
– I ETC/CME jobber vi med framskrivinger av klimagassutslipp, livssyklusanalyser av energisystemene i Europa, samt livssykluseffekter av bruk av kjemikalier i den sirkulære økonomien, avslutter Guerreiro.
