Gå til innhold

EN

Koronatiltakenes effekt på globale CO2-nivåer: En nål i en høystakk

Zeppelinobservatoriet på Svalbard
Foto: Markus Fiebig, NILU

Så langt har korona-nedstengningen ført til en estimert nedgang i karbondioksidutslipp som følge av menneskelig aktivitet på rundt 17%. Mens den samlede virkningen vil avhenge av tiltakenes varighet, er det nåværende estimatet en årlig nedgang på 4-7%. Det forutsetter at det blir slutt på nedstengning og andre koronatiltak i midten av juni 2020.

– Dette er et estimat, sier forsker Stephen Platt ved NILUs avdeling for atmosfære og klima. – Spørsmålet er om det kommer til å være mulig å måle nedgangen i CO2-utslipp på grunn av Covid-19 eller ikke.

Sammenlikner CO2 med penger i banken

Når karbondioksid (CO2) slippes ut i atmosfæren, tar det fra noen måneder til over et år før gassen har blandet seg med resten av luften. Atmosfæren inneholder allerede mye CO2; planter trenger for eksempel CO2 for å vokse. Mange forskjellige prosesser tar opp og frigjør CO2, og bidrar til endringene i tid og rom.

For å gjøre det lettere å se dette for oss kan vi sammenlikne all CO2 i atmosfæren med penger på en bankkonto. CO2 som slippes ut i atmosfæren tilsvarer inntekten som kommer inn på kontoen vår hvert år, og naturlige prosesser som tar opp CO2 tilsvarer utgiftene i løpet av et år. Vi sparer ikke det samme beløpet hvert år, fordi inntektene og utgiftene våre varierer – akkurat som CO2-utslipp og CO2-opptak varierer i den virkelige verden. Totalt sett har vi brukt litt mindre hvert år enn det vi har tjent, og over tid har vi spart opp 1 million norske kroner.

– Det er per i dag, understreker Platt. – Hvis vi ser tilbake til før utslipp fra menneskelig aktivitet kom i gang, sto det 691.630 norske kroner på kontoen. Så i løpet av de siste 200 årene har vi økt kontobalansen med opptil 45%.

Ifølge NILUs målinger ved Zeppelin-observatoriet på Svalbard, som inngår i det integrerte karbonobservasjonssystemet (ICOS), har det vært en 0,7% årlig økning av CO2 de siste 10 årene.

Hvis vi går tilbake til bankkonto-sammenligningen betyr det at vi kanskje hadde forventet å spare 5868 NOK (2,43 parts per million (ppm) CO2) i år. Men i 2020 har koronatiltakene påvirket vår nettobesparelse med rundt 4%. Sammenlignet med et typisk år vil vi spare litt mindre – rundt 5634 kroner (2,18 ppm CO2).

– Forskjellen er på cirka 234 norske kroner – et ubetydelig beløp, sier Platt.

Korona-effekten på CO2-nivåene er svært liten

Figur 1: Gjennomsnittlig årlig CO2 målt ved Zeppelin-observatoriet siden 1988.
Figur 1: Gjennomsnittlig årlig CO2 målt ved Zeppelin-observatoriet siden 1988. (Klikk for større bilde.) Enhetene er oppgitt slik at de når 1 million norske kroner i 2019 på venstre akse, mens den opprinnelige CO2-konsentrasjonen angis i deler per million (parts per million, ppm) på høyre akse. Kilde: NILU

Det Platt og hans klimaforskerkollegaer kan si om følgene av nedstengningen, er at effekten på de samlede klimagassutslippene i 2020 er svært liten. Karbondioksidnivåene (CO2) vil ikke gå ned, men i stedet øke med litt mindre enn normalt. Det er fordi reduksjonen i menneskeskapte utslipp globalt var på rundt 17%, men idet vi går inn i juni har nedstengningen begynt å slippe opp. Vi er på vei tilbake til en normal hverdag.

I løpet av hele 2020 vil dette sannsynligvis bety omtrent 4-7% lavere menneskeskapte utslipp enn i et vanlig år. Mest sannsynlig vil CO2-bakgrunnsvariabiliteten, det vil si den normale variasjonen som skjer fra år til år på grunn av alle prosessene som avgir og tar opp CO2 – så som endret arealbruk, tilbakekoblingseffekter («feedbacks») og biologisk aktivitet – skjule denne nedgangen (se figur 1).

– Uansett, vi er jo nysgjerrige på å se nøyaktig hvordan Covid-19 har påvirket kontoen vår. Så vi tar en titt på budsjettet for året og ser hvor vi ikke helt klarte å spare, sier Platt.

Han fortsetter med å forklare at det i den virkelige verden ikke er noe presist budsjett for CO2.

– Vi vet ikke de eksakte utgiftene eller den nøyaktige inntekten. Det eneste tallet vi kan måle nøyaktig er det totale beløpet på kontoen. Fra dette kan vi se at vi i noen år har en netto besparelse på så lite som 1431 kroner, mens i andre er den på så mye som 9085 kroner. Årets nettobesparelse faller godt innenfor dette området, som vist i figur 2.

Figur 2: Gjennomsnittlig årlig CO2 ved Zeppelin-observatoriet siden 2015 oppgitt slik at enhetene utgjør 1 million norske kroner i 2019, samt anslag for 2020-gjennomsnittet.
Figur 2: Gjennomsnittlig årlig CO2 ved Zeppelin-observatoriet siden 2015 oppgitt slik at enhetene utgjør 1 million norske kroner i 2019, samt anslag for 2020-gjennomsnittet. Øvre og nedre område er beregnet ut fra gjennomsnittlig økning de siste 10 årene. Å ta hensyn til variabiliteten i tidsperioden gir maksimalt 9085 kr per år og minimum 1431 kr per år (normalområdet vist i lyseblått) – normalen blir 5868 kr per år (stiplet svart linje). Hvis koronanedstengningene demper den gjennomsnittlige årlige økningen med rundt 4 prosent, vil den totale økningen være 5634 kr (rød linje). Kilde: NILU

Liten nål, diger høystakk

For å fortsette bankkontoanalogien betyr dette at vi kan se på den totale saldoen, men vi vet ennå ikke om vi sparte mindre enn normalt fordi vi fremdeles ikke vet hva de nøyaktige utgiftene vil bli. De varierer både i løpet av et år, og fra år til år.

En slik CO2-variasjon er den sterke sesongsyklusen. Den skyldes at planter vokser mindre om vinteren, og dermed tar opp mindre CO2. Siden det er mer land på den nordlige halvkule, og derav flere planter, er CO2-nivåene på sitt maksimale om vinteren på den nordlige halvkule. Mer kortsiktig variasjon skyldes vind- og værmønstre, som kan tilføre luft fra forurensede områder den ene dagen og fra ikke-forurensede områder den andre.

– Når det gjelder sparepengene våre må vi sjekke totalen på slutten av hvert år for å se hvor mye vi alt i alt sparte eller tapte, sier Platt. – Det samme gjelder CO2, vi kan ikke vite sikkert midt i året hvordan nettoresultatet blir.

Mange forskere jobber for tiden hardt for å sette pekefingeren på denne lille effekten. Det vil kreve mye arbeid å kvantifisere alle prosessene som bidrar til CO2-utslipp og -opptak, for å isolere effekten av nedstengningen. Noe vi må ta inn over oss er at vi ikke vet hva fremtiden vil bringe. Det er mulig at det innføres ytterligere nedstengninger, noe som selvfølgelig vil øke effekten på CO2-utslippene. For å oppsummere det: Å lete etter effekten av Covid-19 er som å lete etter en (meningsløst liten) nål i en diger høystakk.

– Den overraskende lille effekten nedstengningene har hatt på CO2-utslippene, til tross for sterke restriksjoner på blant annet flyreiser, fremhever utfordringene fremover når det gjelder Parisavtalens mål om å begrense den globale gjennomsnittlige oppvarmingen til 2°C, avslutter Platt.

Referanser

Willis, D. R., Shan, Y., Canadell, J. G., Friedlingstein, P., Creutzig, F., and Peters, G. P.: Temporary reduction in daily global CO2 emissions during the COVID-19 forced confinement, Nature Climate Change, 10.1038/s41558-020-0797-x, 2020.

Myhre, C. L., Svendby, T. M., Hermansen, O., Lunder, C. R., Platt, S. M., Fiebig, M., Fjæraa, A. M., Hansen, G. H., Schmidbauer, N., and Krognes, T. J. N. r.: Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2018. Annual report, 2019.