Gå til innhold

Økende lystgassutslipp setter klimamålene i fare

Gjødsling av jorde
Foto: Colourbox

Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn karbondioksid og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren. Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.

Dette er en av konklusjonene som presenteres i en ny studie publisert i Nature 7. oktober. Studien ble ledet av professor Hanqin Tian, som også er direktør for International Center for Climate and Global Change Research ved Auburn-universitetet i Alabama, USA.

N2O-nivåene i atmosfæren akselererer

Professor Tian ledet et internasjonalt konsortium av forskere fra 48 forskningsinstitusjoner i 14 land, under paraplyorganisasjonene Global Carbon Project og International Nitrogen Initiative. Målet med studien var å utføre den hittil mest omfattende vurderingen av alle kilder og alt opptak av den potente klimagassen lystgass, også kjent som dinitrogenoksid eller N2O.

Studien peker på en alarmerende trend som påvirker klimaendringene:

– Lystgasskonsentrasjonene i atmosfæren har vært stabile i tusenvis av år, men de siste decenniene har nivåene steget dramatisk. Stigningen har i tillegg akselerert kraftig de siste ti årene. Det skyldes utslipp fra ulike menneskelige aktiviteter, fastslår seniorforsker Dr. Rona Thompson fra NILU – Norsk institutt for luftforskning. Thompson er en av hovedforfatterne bak studien.

Professor Tian forklarer at den dominerende årsaken til økningen av N2O i atmosfæren er utslipp knyttet til landbruk.

– Den for tiden økende etterspørselen etter mat, og da særlig kjøtt, vil bare fortsette å øke de globale lystgassutslippene, sier han. – Det er en konflikt mellom måten vi brødfør oss på, og det å stabilisere klimaet.

Ikke kompatible med Parisavtalen

Forfatterne er enige om at det mest relevante resultatet fra studien er at lystgassutslippene per i dag langt fra er i samsvar med det som kreves for å oppnå klimamålene i Parisavtalen.

– Nåværende utslipp leder mot globale temperaturøkninger på over 3°C, det vil si to ganger temperaturmålet i Parisavtalen, uttaler medforfatteren Robert Jackson. Jackson er professor ved Stanford-universitetet i California, og leder av Global Carbon Project.

– En av utfordringene med lystgass ligger i det faktum at vi på global skala ikke bruker den nitrogenbaserte gjødselen særlig effektivt. Samtidig gir nettopp dette oss en stor mulighet for å redusere utslippene, sier Thompson.

– Dette gjelder spesielt for regioner som Øst-Asia, der det brukes mer nitrogen enn nødvendig uten at det gir noen fordeler for avlingene. Å redusere slik overflødig bruk av nitrogengjødsel i aktuelle områder vil gi stor avkastning når det gjelder å redusere lystgassutslipp. Samtidig forbedres luft-, jord- og vannkvaliteten.

Figuren viser balansen mellom globale N2O-kilder og opptak (sinks) i perioden 2007−2016
Figuren viser balansen mellom globale N2O-kilder og opptak (sinks) i perioden 2007−2016, basert på bottom-up (BU) og top-down (TD) tilnærminger. Opphavsrett: Global Carbon Project

Mindre nitrogen, bedre livskvalitet

Per nå er Europa den eneste regionen i verden som med hell har redusert sine N2O-utslipp de siste tjue årene. Det skyldes en politikk som tar sikte på å redusere klimagassutslipp og luftforurensning fra industrien, og fra jordbruk ved å forbedre effektiviteten ved bruk av nitrogengjødsel.

I studien fastslår forskerne at de største bidragsyterne til veksten i globale lystgassutslipp kom fra Øst-Asia, Sør-Asia og Sør-Amerika. I disse regionene var bruk av nitrogengjødsel den dominerende faktoren som førte til utslippene. Generelt sett ser man de høyeste vekstratene for N2O-utslipp i fremvoksende økonomier, spesielt Brasil, Kina og India, der avlingsproduksjon og antall husdyr har økt.

– Denne studien viser at vi nå har en grundig forståelse av N2O-budsjettet, inkludert den påvirkningen det har på klimaet, avslutter Thompson. – Som forskere er vi i stand til å vurdere og kvantifisere tiltak for å redusere lystgassutslippene. Mange av disse tiltakene vil også forbedre vann- og luftkvaliteten til fordel for både økosystemet og menneskers helse, og den økte kunnskapen gjør at vi kan bidra til god miljøpolitikk.