Gå til innhold

AMAP: Temperaturøkningen i Arktis er tre ganger høyere enn i resten av verden

Foto: Christine F. Solbakken, NILU

20. mai 2021: Observasjoner viser at mellom 1971 og 2019 var økningen i gjennomsnittlig overflatetemperatur i Arktis tre ganger høyere enn det globale gjennomsnittet i samme periode. Dette er høyere enn det Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) tidligere har rapportert.

Klimapåvirkningene på arktiske samfunn, økosystemer og arter, spesielt forbundet med ekstreme hendelser, er store og akselererende. At havis går tapt, breer trekker seg tilbake og snødekket reduseres remobiliserer tidligere avsatte forurensninger.

Skogbranner bidrar til klimaendringer

Klimaendringene drives hovedsakelig av karbondioksidutslipp. Samtidig påvirker endrede utslipp av luftforurensende stoffer i form av kortlivede klimadrivere både klimaet og menneskers helse. Globalt er kortlivede klimadrivere, blant dem partikler og bakkenært ozon, en viktig årsak til for tidlige dødsfall. Å redusere denne forurensningen kan forhindre hundretusener av for tidlige dødsfall i Arktisk råds medlems- og observatørland.

– Et varmere Arktis kan føre med seg en økt risiko for hyppigere branner i arktiske områder som f.eks. Grønland, sier NILU-forsker Sabine Eckhardt. Hun og hennes kollega Nikolaos Evangeliou har bidratt til rapporten AMAP Assessment 2021: Impacts of Short-lived Climate Forcers on Arctic Climate, Air Quality, and Human Health.

– Skogbranner er en viktig kilde til partikkelforurensningen vi kaller «black carbon» eller BC, fortsetter Evangeliou, – og BC er også en kortlivet klimadriver. Lokalt tilpassede skogbranntiltak, for eksempel å minske mengden brensel i form av dødt virke, vil være avgjørende for å begrense lokale og regionale utslipp av partikler som kan bidra til ytterligere oppvarming av Arktis.

Bilde av Svalbard, tatt av Heidi Silvestre
Foto fra Svalbard: Heidi Silvestre

Fra kvikksølv til mikroplast

Selv om nivåene av mange miljøgifter i Arktis er på vei ned utgjør blant annet kvikksølv og persistente organiske miljøgifter (POP-er) fortsatt en trussel for dyreliv og mennesker. Det gjelder særlig for urfolk i arktiske områder, som inntar disse miljøgiftene via maten. Samtidig pågår en overgang til et mer vestlig kosthold i de arktiske samfunnene. Selv om dette kan redusere nivået av miljøgiftene folk får i seg kan det ha andre negative effekter, så som økt fedme og mangel på enkelte viktige næringsstoffer.

Nye former for forurensning har også inntatt scenen. Mikroplast er en økende bekymring, og har blitt funnet i snø, havis, sjøvann, på havbunnen og på strender i Arktis. AMAP har utviklet retningslinjer og en plan for overvåkning av mikroplast og søppel i Arktis, til støtte for Arktisk råds «Marine Litter Regional Action Plan».

NILU har også bidratt med innspill om mikroplast i luft til overvåkningsplanen.

– Atmosfærisk transport av mikroplast kan være en hovedtransportrute til Arktis, forteller seniorforsker Dorte Herzke. – Slik lufttransport har potensiale for å frakte mikroplast veldig raskt over lange avstander, men er per i dag lite undersøkt. Samtidig ser  vi at det er viktig å forstå omfanget av dette for å kunne identifisere mikroplastkilder og bidra til reduksjon av utslipp.

NILU-forskere har bidratt til de følgende AMAP-publikasjonene:

I tillegg har AMAP publisert

OM AMAP

Arktisk råds ministermøte

20. mai 2021 møtes ministrene fra de åtte arktiske landene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA til det 12. Arktisk råds ministermøte i Reykjavik. Der skal de blant annet vurdere ny informasjon produsert av rådets arbeidsgrupper.

Om AMAP

AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Program, Arktisk miljøovervåkningsprogram) har ansvar for å overvåke og vurdere arktisk forurensning og klimaendringer, og for å utvikle forskningsbaserte anbefalinger for tiltak til støtte for politikkutforming. I løpet av det islandske formannskapet i Arktisk råd har AMAP laget fem nye «assessment reports». Rapportene presenterer de ulike klima- og miljøutfordringene og deres innvirkning på økosystemer og menneskers helse, samt skisserer en overvåkingsplan og retningslinjer for marin forsøpling og mikroplast.