Gå til innhold

Satellitter kan måle metan

Satellitten Sentinel-5P over Europa
Foto: ESA/ATG medialab

Metan er nummer to på lista over skadelige menneskeskapte klimagasser, og de globale utslippene øker.  Nå kan satellitter identifisere metan i atmosfæren.

– Metanutslipp er en stor utfordring siden det gir betydelige bidrag til global oppvarming, sier Siri Sorteberg, avdelingsdirektør i Klimaavdelingen i Miljødirektoratet. – Vi trenger bedre oversikt over både naturlige utslippskilder og de fra menneskelig aktivitet. Derfor har vi utredet om satellitter kan gjøre dette for oss.

Teknologisk nyskaping

NILU – Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt om satellitter kan identifisere utslipp av metan fra våtmark (myr), områder i Arktis med permafrost, og olje- og gassvirksomhet på land og i havet.

Fjernmåling ved bruk av satellitter er en relativt ny teknologi som kan gjøre overvåkingen mer kostnadseffektiv, og gi areal- og utslippsstatistikker som er mulige å oppdatere fortløpende.

Andre metoder kreves

NILU-rapporten peker på stort potensiale med bruk av satellitter. Samtidig understreker seniorforsker Arve Kylling fra NILU at satellittovervåking alene per i dag ikke er tilstrekkelig, og vil ikke gi et komplett bilde for metan over norske interesseområder. Det er derfor behov for flere utfyllende metoder for å måle metan.

Rapporten gir flere anbefalinger på hvordan Miljødirektoratet kan ta i bruk data fra denne typen teknologi fremover og hvordan ulike metoder til sammen vil gi et godt bilde på mengden metan i atmosfæren.

Les rapporten Fjernmåling av metanutslipp ved bruk av Sentinel-5P: en mulighetsstudie 

Nest mest skadelige

Metan (CH4) er den nest viktigste menneskeskapte klimagassen, etter CO2, og konsentrasjonen av metan i atmosfæren har økt med om lag 150 % siden 1750. Metan tilhører gruppen kortlivede klimadrivere og brytes ned i løpet av omtrent 12 år.

– Reduserte utslipp av metan i atmosfæren kan bidra til å redusere oppvarmingshastigheten relativt raskt. For CO2 vil effekten komme senere siden levetiden i atmosfæren er mye lenger, sier Sorteberg.

 

Muligheter og begrensninger med satellittovervåkning

Muligheter: Mulighet for deteksjon av utslipp fra tre systemer er vurdert i denne rapporten: våtmark (myr), områder i Arktis med permafrost, og olje- og gassvirksomhet på land og i havet. Med følsomheten til Sentinel-5P vil det kun være mulig å observere store enkeltutslipp i forbindelse med ulykker ved landbaserte olje- og gassvirksomhet, gitt gunstige observasjonsforhold. Nye satellitter som MethaneSAT, som skytes opp i 2022, har enda høyere oppløsning og bedre deteksjonsevne og vil kunne gi bedre muligheter for å overvåke utslipp fra olje og gassvirksomhet.

Begrensninger: Satellittmålinger av metan er krevende på grunn av svakt signal (tilbakespredt sol-stråling), spesielt gjelder dette havområder da disse reflekterer lite solstråling direkte tilbake til satellitt. Videre er norske forhold, som lav sol i vintermånedene, skydekke og varierende topografi, utfordrende for algoritmene som brukes til analyse av målingene. Validering av satellittmålinger av metan gjøres ved sammenlikning av satellittdata mot data fra dedikerte bakkebaserte installasjoner. Flere studier viser at det er god overenstemmelse mellom satellitt- og bakkemålinger.

Type Tropomi S5P MethaneSAT
Våtmark (myr) Nei Nei
Områder i Arktis med permafrost Nei Nei
Olje og gassvirksomhet på land og i havet – kontinuerlig utslipp Nei Ja
Olje- og gassvirksomhet på land og i havet – ulykker Ja Ja