Fra NILUs årsrapport 2020: Har du hørt om «squishies»? Det er myke skumleker i glade farger, som de siste årene har fylt både leketøysbutikker og barnerom over hele Norge. Barna leker med dem, samler på dem og koser med dem. Men er det trygt?
– Ikke nødvendigvis, sier seniorforsker Pernilla Bohlin-Nizzetto ved NILUs avdeling for miljøkjemi.
Myke parfymerte leker
På vegne av Miljødirektoratet har Bohlin-Nizzetto og seniorforsker Norbert Schmidbauer i avdeling for måle- og instrumentteknologi undersøkt et utvalg leker for barn under tre år, blant dem såkalte «squishies».
Målet var å finne ut om lekene inneholder og slipper ut flyktige organiske forbindelser (såkalte VOC-er) til innelufta i mengder som kan være skadelige for helsen.
Noen VOC-stoffer kan blant annet virke irriterende på øyne og luftveier. Langvarig eksponering kan også gi skader på lever, nyrer og nervesystemet, samt økt risiko for kreft. De er også koblet til astma eller forverring av astma.
«Squishies» er leker laget av mykt og fargerikt polyuretanplastskum som ofte er parfymert. Skummet lekene er laget av inneholder blant annet VOC-er. Spørsmålet, og hensikten med denne studien, var å undersøke hvilke VOC-er som slippes ut, og i hvilke mengder. Samtidig ville NILU-forskerne finne ut om også andre plast- og gummileker inneholder og slipper ut VOC-er.
Leketøy på laboratoriet
Undersøkelsene Bohlin-Nizzetto og Schmidbauer utførte ble gjort i to steg. Først samlet de alle lekene, som Miljødirektoratet hadde kjøpt i ulike norske nett- og fysiske butikker, i laboratoriet på NILU. Hver enkelt leke ble pakket ut av emballasjen sin og plassert i en egen lufttett ziplock-plastpose sammen med en passiv luftprøvetaker av typen Tenax TA. Så ble posen fylt opp med ren og VOC-fri luft og lukket tett igjen.
– Etter det lot vi posene stå i romtemperatur i 24 timer før vi tok ut prøvetakerne og analyserte dem, forteller Bohlin-Nizzetto.
Det de fant var ikke oppløftende.
– Vi fant mellom 12-30 individuelle VOC-er per leke med klart målbare konsentrasjoner og klar kjemisk identifikasjon, sier Bohlin-Nizzetto. – Om vi ser på alle lekene samlet fant vi opp mot 150 ulike VOC-er.
Hun forteller videre at nivåene av total-VOC emittert fra enkelte leker var svært høye. Hvis leken som slapp ut mest hadde blitt plassert i et barnerom hadde den vært en større kilde til VOC-er enn vegger, gulvbelegg eller møbler.
Hva skjer med innelufta?
Etter den første runden med analyser plukket forskerne i samarbeid og etter ønske fra Miljødirektoratet ut de tolv lekene som hadde hatt høyest utslipp av VOC-er, og fordelte dem i fire grupper avhengig av type utslipp.
Så ville Bohlin-Nizzetto og Schmidbauer finne ut hvordan stoffene som slippes ut fra lekene påvirker innelufta i et hjem. For å simulere et så reelt miljø som mulig fikk de låne en ubebodd leilighet på ca. 40 kvadratmeter, med et barnerom på ca. 6 kvadratmeter.
– Siden ingen bodde der var det ikke noen hudpleieprodukter, rengjøringsmidler eller klær som kunne påvirke målingene, forteller Norbert Schmidbauer. – Dermed var vi ganske sikre på at det prøvetakerne våre ville fange opp kom fra lekene.
I leiligheten plasserte de ut den første gruppen leker i hodeenden av senga på barnerommet. Deretter ble Tenax TA-prøvetakere plassert ut på tre ulike steder i leiligheten: En prøvetaker ble satt i senga, rett ved siden av lekene, for å måle utslipp i umiddelbar nærhet av ansiktet til det tenkte barnet. Prøvetaker nummer to ble plassert på den andre siden av barnerommet, og den tredje og siste prøvetakeren satte de ute i stua.
– Vi lot den første gruppen leker være i senga i 10 timer, forklarer Schmidbauer. – Så tok vi ut både lekene og prøvetakerne, luftet i 24 timer, og satte inn en ny gruppe leker og tilhørende prøvetakere. Dette gjentok vi til vi hadde fått målt utslippene fra alle de fire gruppene med leker. Resultatene fra del 2 viste at lekene med høye nivåer av sykloheksanoner og sykliske siloksaner også påvirket innelufta. Ved å plassere disse lekene i barnerommet økte nivåene av VOC-er i innelufta såpass at det gir grunnlag for videre undersøkelser om eventuell helserisiko.
Lekene med høye nivåer av aromatiske VOC-er og den potensielt irriterende mykgjøreren TXIB påvirket derimot ikke VOC-nivåene i innelufta i leiligheten.
– En årsak til det kan være at de aromatiske VOC-ene allerede hadde rukket å fordampe i tiden som gikk fra del 1 i november og del 2 i februar, forklarer Bohlin-Nizzetto. – Det kunne vi også merke på at lekene luktet mindre da vi pakket dem opp igjen i leiligheten, i forhold til det de gjorde da de var nye.
Luft lekene!
Basert på denne ene undersøkelsen kan ikke de to NILU-forskerne fastslå med sikkerhet at slike myke leketøy er skadelige for barn som leker med dem eller sover med dem i sengen. Men resultatene er urovekkende, og de ønsker seg mer forskning på området.
I mellomtida er deres råd å ikke pakke ut og sette nye og sterkt duftende leker rett opp i senga eller inn på barnerommet. Siden VOC-nivåene ser ut til å minske over tid anbefaler de å sette dem til «lufting» et godt ventilert sted først.
Miljødirektoratet undersøker videre om VOC-ene som lekene skiller ut kan utgjøre en helserisiko for barn. De vil også vurdere eventuelle behov for videre oppfølging på EU-nivå.
