Fra NILUs årsrapport 2020: Rødrev, rotter, meitemark, gråtrost, spurvehauk og kattugle. Alle disse dyra lever i og rundt storbyen Oslo, der de er omgitt av – og påvirkes av – alt det mennesker eier, spiser og gjør.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NILU – Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) hvert år siden 2012 samlet inn og undersøkt miljøgifter i en rekke ulike prøver fra flere forskjellige dyr som lever i og rundt Oslo.
Vil vite mer om bydyra
Det forskerne leter etter er ulike miljøgifter – alt fra metaller som bly, til kjemiske stoffer som bl.a. flammehemmere og perfluorerte stoffer (PFAS-er). Prøveresultatene forteller oss hva dyra får i seg, som et direkte resultat av hvordan vi mennesker påvirker naturen og miljøet i byen vi bor i.
– Vi vet faktisk mindre om miljøgifter i dyra som lever på landjorda enn vi vet om miljøgifter i økosystemene i havet, forteller forskningsdirektør og miljøkjemiker Eldbjørg Heimstad. – Det var bakgrunnen for at Miljødirektoratet i sin tid startet opp dette overvåkningsprogrammet, som skulle ha fokus på dyr i byer.
Det forskerne finner er viktig informasjon for Miljødirektoratet. Datagrunnlaget benyttes i nasjonal sammenheng, men inngår også i internasjonale miljøgiftreguleringer som REACH og Stockholmkonvensjonen.
Gamle synder
Oslo er Norges største by, med både tettbebyggelse, industri og skogområder innenfor bygrensa. Dermed må forskerne ta prøver av både jord, luft og dyr fra industri- og boligområder, parker, skiarenaer, vannrenseanlegg og tidligere søppelfyllinger for å få et godt bilde av situasjonen.
Prøvene analyseres for et hundretall av miljøgifter, og de ulike stoffene forskerne finner deles inn i grupper: Metaller, PCB-er, PBDE-er, klorerte parafiner, PFAS-er, pesticider m.m. For hver stoffgruppe sammenliknes forurensningsnivåene på tvers av arter og steder. I tillegg har forskerne vurdert hvilke stoffgrupper som er dominerende i de ulike prøvene og artene, samtidig som de ser på hvor forurensningen kommer fra.
Seniorforsker Dorte Herzke forteller at både nivåer og hvilke miljøgifter de finner varierer stort fra sted til sted.
– Vi fant for eksempel den høyeste konsentrasjonen av PFAS i form av PFOS i gråtrostegg fra Grønmo, meitemark fra Alnabru og i rottelever generelt. Dette har vi sett gjennom flere år; PFOS-konsentrasjonen i gråtrost fra for eksempel Grønmo er mer enn ti ganger høyere enn gjennomsnittet av de andre gråtrosteggene. Siden Grønmo er en gammel søppelfylling, og Alnabru et industriområde, er ikke det så overraskende. Våre «gamle synder» påvirker fortsatt miljøet rundt oss.
Hvor kommer miljøgiftene fra?
Alle rottene med svært høye PFOS-konsentrasjoner i seg er vanskeligere å knytte til en enkelt kilde. Mest sannsynlig betyr det at det finnes flere andre plasser i byen med PFAS-forurensning. Men er det sikkert at dyra får i seg miljøgiftene der de fanges?
– Biologene på NINA har forklart at dyrene mest sannsynlig får i seg stoffene lokalt, sier Herzke. – Fugl kan jo bevege seg over lange avstander, men spesielt mindre fugler forbrenner det de spiser svært raskt. Dermed er sjansen er stor for at miljøgiftene vi finner i eggene deres er inntatt nær reirene.
Likevel er det ikke alltid like lett å vite akkurat hva som har skjedd. Når forskerne finner rottegift i rev vet de ikke om reven har spist giftig åte, eller om den har spist forgiftede rotter som dermed er syke og lettere å fange. Det sistnevnte er det forskerne kaller sekundær forgiftning, og kan også forekomme når de finner bly i rovdyr og -fugl. Har de fått i seg blyet direkte, eller har de spist andre dyr eller åtsler som inneholder blyhagl?
Solkrem og såpe svever avsted
Heimstad forteller videre at luftprøvene de har tatt skiller seg ut fra de andre prøvene. De finner helt andre nivåer av noen av miljøgiftene i luftprøvene enn de gjør i prøvene fra dyr, jord og vann.
– Vi kan ta siloksaner om eksempel, sier hun. – Det er en gruppe miljøgifter som brukes mye i såkalte personlige pleieprodukter, som sjampo, solkrem, såpe og fuktighetskremer. I tillegg er siloksaner veldig flyktige, de fordamper lett. Når du dusjer følger de med avløpsvannet ut, så vi finner dem igjen i luftprøver fra VEAS, Norges største vannrenseanlegg. De dukker også opp i luftprøvene vi tok i den populære Slottsparken i sentrum av Oslo.
Lufta kan altså fortelle oss noe om hvilke stoffer vi som lever i byen omgir oss med. Samtidig finner forskerne mange andre stoffer som er mindre flyktige, som ikke brytes lett ned, og som både dyra og vi tar opp i oss via først og fremst maten vi spiser. I de fleste prøvene fra dyra ser forskerne at det er de velkjente miljøgiftene PFAS og PCB som dominerer.
Unik overvåkning
Foreløpig finnes det ikke noe tilsvarende overvåkningsprogram i regi av andre land. Det har blitt gjort enkeltstudier, men det spesielle med dette norske programmet er at det tas gjentatte prøver med samme utforming over mange år. Det gir en unik innsikt i utviklingen over tid, samtidig som det er rom for å følge opp interessante funn og utvide hvis nødvendig.
– Å undersøke lokal forurensning er viktig, sier Heimstad. – Ikke bare røper det gamle synder, det avslører nye. De neste fire årene skal vi utvide programmet med prøvetaking på nye stoffer og steder, som i Markasonen, og av nye arter. Både rådyr, bier, humler, snegler, rovedderkopper og rognetrær står på lista.
For dyra i hovedstaden lever i nær kontakt med menneskene som bor der – og alt de lager, slipper ut og kaster. Det er dette som fører til funn av lokalt høye nivåer av miljøgifter, for langt de færreste av stoffene miljøforskerne finner i Oslo-dyra forekommer naturlig i miljøet.
– Vi forsker på dyr og miljø, sier Herzke. – Vi kan ikke si noe sikkert om hva funnene våre betyr for mennesker, men det er sannsynlig at de kan fungere som en indikator for hva vi kan forvente å finne i folk. Kanskje vi bør tenke litt mer på det? Og på det faktum at det er vårt ansvar og vår plikt å vite hvilke kjemikalier vi slipper ut – og slippe ut så lite som mulig av dem – til det nærmiljøet vi og dyra i byen er en del av.
