Norges forskningsråd styrker laboratorier, utstyr, databaser og annen forskningsinfrastruktur over hele landet med til sammen 1,4 milliarder kroner. 22 prosjekter får midler ved siste utlysning, og ACTRIS-datasenteret er ett av dem.
– Forskningsinfrastruktur, som laboratorier og datakraft, er nødvendig for at norske forsknings- og innovasjonsmiljøer skal yte sitt beste. Oppdatert og relevant infrastruktur styrker kapasiteten og kvaliteten i forskningen, og dermed vår evne til nyskapning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i Forskningsrådets pressemelding om tildelingene.
FAIR og enklere deling av klimadata
NILU har søkt om 52,7 millioner til videreutvikling av ACTRIS’ datasenter som også inkluderer NILUs database EBAS. Fredag 10. desember kom beskjeden om at prosjektet ACTRIS-Norway står på lista over forskningsinfrastrukturer som skal til kontraktsforhandlinger hos Norges forskningsråd. CICERO og Meteorologisk institutt er også partnere.
– Vi er utrolig lettet og glade for at søknaden ble innvilget, sier prosjektleder og seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU. – Dette har vi jobbet hardt for, og det er et veldig viktig prosjekt for bruk av observasjonsdata i atmosfære- og klimaforskning.
ACTRIS er en europeisk forskningsinfrastruktur som skal legge til rette for forskning og studier av partikler, skyer og sporgasser i atmosfæren. NILU leder hele datasenteret, og ACTRIS-Norway vil blant annet oppgradere EBAS-databasen betydelig. En del av arbeidet vil fokusere på forbedret sanntids-dataflyt. Det vil gjøre deling av klima- og luftforurensningsdata enklere og mer brukervennlig, samtidig som det øker datakvaliteten. ACTRIS-Norway vil også gjøre tjenester og data fra ACTRIS mer tilgjengelig for både norske forskere, og forskere over hele verden.
Prosjektet skal også gjøre data mer FAIR og utvikle og implementere en ny ACTRIS-dataportal, som skal være inngangsporten til alle ACTRIS-data og dataprodukter.
– Vi har en rekke planer for de neste fem årene, sier Lund Myhre. – Vi er topp motivert til å ta fatt på arbeidet. Det er mange oppgaver, tjenester og funksjonalitet som vi vet er viktige for forskning på atmosfære og klima. Nå kan vi endelig videreutvikle og forbedre dem i våre databasesystemer. Vi håper å komme i gang med arbeidet allerede i løpet av våren 2022.
Åpne data styrker samarbeid
Det NILU-ledede datasenteret til ACTRIS inneholder data fra europeiske observatorier, som også inngår i globale overvåkningsnettverk. Disse observatoriene produserer langsiktige tidsserier basert på strenge operasjonelle standarder. Det er rundt 80 ACTRIS-observatorier, hvorav fire norske:
- Zeppelinobservatoriet på Svalbard
- Trollhaugenobservatoriet i Antarktis
- Birkenesobservatoriet i Agder
- Andøyaobservatoriet i Nordland
– ACTRIS-prosjektet gir oss enda bedre mulighet til å dele åpne data av høy kvalitet med hele det internasjonale atmosfære- og klimaforskningsmiljøet, sier forskningsdirektør Kjetil Tørseth.
Denne type data brukes i stadig større grad i politiske beslutningsprosesser og vurderinger, f.eks. IPCC-rapportene. En større oppgradering av EBAS-databasen ved NILU vil samtidig styrke norsk deltakelse i internasjonale miljørammeverk, europeisk infrastruktur og åpen forskning.
NFR-midler til Troll i Antarktis
Forskningsrådet har også innvilget midler til prosjektet TONe, Troll Observing Network.
Søknaden gjelder utstyr for omfattende atmosfæriske, kryosfæriske, marine og jordobservasjoner fra områdene rundt den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, Antarktis.
TONe ledes og koordineres av Norsk Polarinstitutt, mens NILU er en av flere norske og utenlandske institusjoner som også er involvert.
