96 prosent av byboerne i Europa ble utsatt for høyere nivåer av fint svevestøv enn det de nyeste helsebaserte retningslinjene fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Det slår Det europeiske miljøbyrået (EEA) fast i luftkvalitetsvurderingen de publiserte i dag.
I 2020 førte Covid-tiltak til en merkbar nedgang i luftforurensning fra veitransport. Til tross for dette er brudd på de europeiske retningslinjene for luftkvalitet fortsatt vanlig over hele EU, ifølge EEA-delrapporten “Europe’s air quality status 2022“. Delrapporten er utarbeidet som et samarbeid mellom EEA og det europeiske temasenteret for human helse og miljø (ETC/HE). Den er forfattet av Alberto González Ortiz (EEA) og Dr. Joana Soares og forskningsdirektør Cristina Guerreiro, begge fra NILU og ETC/EH.
EEAs delrapport inneholder de siste offisielle dataene for 2020, pluss foreløpige data for 2021. De viser konsentrasjoner av viktige luftforurensninger målt ved mer enn 4500 målestasjoner i 37 europeiske land. Analysen fokuserer på de forurensningene som er mest skadelige for helsen vår, herunder svevestøv (PM2,5 og PM10), nitrogendioksid (NO2) ozon (O3) og benzo[a]pyren. Konsentrasjonene blir også vurdert opp mot EUs luftkvalitetsstandarder og WHOs retningslinjer for luftkvalitet.
Svevestøv er fortsatt en utfordring
Til tross for utslippsreduksjonene ble altså mesteparten av EUs befolkning bosatt i byer utsatt for helseskadelige nivåer av viktige luftforurensninger i 2020. Fra et helsemessig standpunkt er det kritisk at 96% av byboerne ble eksponert for konsentrasjoner av fint svevestøv (PM2,5) over WHOs retningslinjer på 5 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3).
I kontrast ble mindre enn 1% av byboerne eksponert for PM2,5-konsentrasjoner over EUs årlige grenseverdi på 25 µg/m3. Dette understreker avviket mellom gjeldende EU-retningslinjer og det vitenskapelige beviset på når skadelige helseeffekter inntreffer.
Sentral- og Øst-Europa samt Italia rapporterte de høyeste konsentrasjonene av svevestøv og det kreftfremkallende stoffet benzo[a]pyren. Hovedårsakene til dette er forbrenning av fast brensel som kull og tre til oppvarming, og bruk av fossilt brensel i industriproduksjon.
Pandemiens effekt på luftkvaliteten
Data viser at nedstengningstiltakene som ble innført for å stoppe eller minimere spredningen av covid-19 i 2020 førte til redusert aktivitet innen veitransport, luftfart og internasjonal skipsfart. Det førte igjen til at de luftforurensende utslippene gikk ned. NO2-nivåene falt som en direkte følge av reduksjoner i veitransport.
I større byer i Frankrike, Italia og Spania falt den årlige gjennomsnittskonsentrasjonen av NO2 med opptil 25% i 2020. I april måned falt konsentrasjonene med så mye som 70% langs veier som vanligvis har mye trafikk. Likevel ble 89% av byboerne der eksponert for nivåer av NO2 over WHOs retningslinjer.
Denne EEA-delrapporten er laget i nært samarbeid med NILU – Norsk institutt for luftforskning, som leder det europeiske temasentret for human helse og miljø (ETC/HE), og 4sfera, partner i ETC/HE.
