Lite nedbør og bare veier har hittil i år ført til perioder med mye svevestøvforurensning på Østlandet.
– Vi har fått et typisk vårfenomen litt tidlig i år, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist ved NILU. – Det har vært mildt og tørt en stund, så det meste av snøen og isen på veiene har smeltet. Da kommer grus og veistøv som er samlet opp i veibanen gjennom hele vinteren fram. Når bilene kjører forbi, virvles veistøvet opp og registreres av målestasjonene som måler luftforurensning.
Fra 1. januar innførte Norge nye, strengere grenseverdier for svevestøv. Norge har dermed strengere grenseverdier enn EU for svevestøv, og har beveget seg nærmere de helsebaserte anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Med de høye nivåene av svevestøv (PM10) som har vært de første månedene i år, ligger flere byer og tettsteder allerede an til å bryte med lovverket. Basert på foreløpige data fra målestasjonene har både Bygdøy allé og Hjortnes i Oslo samt Drammen og Lørenskog allerede gått over de 25 døgnene det er tillatt med døgnmiddel av svevestøvverdier over 50 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3).
Støvskyen står – kan du la bilen stå?
Veistøvproblematikken om våren er i all hovedsak et nordisk luftforurensningsproblem fordi særlig piggdekk bidrar til økt veislitasje og dermed mer veistøv som samler seg opp gjennom vinteren.
Dersom vi får regn eller snø i nærmeste framtid vil svevestøvforurensningen gå ned igjen. I mellomtiden vil Tørnkvist anbefale bilister å la bilen stå om mulig, eller i hvert fall overholde fartsgrensen.
– Det gjelder også for elbilister, understreker hun. – De bidrar like mye til veistøvforurensningen som bensin- og dieselbilene gjør.
Om du går eller sykler lønner det seg å velge en rute litt vekk fra de mest trafikkerte veiene, særlig i rushtidsperioden.
Følg med på luftkvaliteten
På nettsiden https://luftkvalitet.nilu.no/ (og i appen VarselLuftNå) kan du følge med på luftkvalitetsmålinger fra målestasjonene som står i norske byer og tettsteder. Der får du til enhver tid se den målte luftkvaliteten for siste foregående time.
– Om du ser på luftkvaliteten gjennom et helt døgn er det lett å se hvordan den varierer med aktivitet og eventuelle væromslag, forklarer Tørnkvist.
På en tørr og fin vårdag vil du ofte se at morgenrushet fører til at nivåene av grovt svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) stiger. Så blir luftkvaliteten som regel bedre igjen utover dagen, før det kommer en ny topp i forbindelse med ettermiddagsrushet. Er det kaldt får du kanskje se en ny topp med fint svevestøv (PM2,5) fra vedfyring utover ettermiddagen og kvelden.
– Hvis vi får et plutselig regnskyll midt i morgenrushet kan det føre til en brå bedring av luftkvaliteten, sier Tørnkvist. – Det er fordi regnet tar med seg alle partiklene ned til bakken og binder dem der. Kraftig vind kan ha motsatt effekt, det forsterker oppvirvlingen av svevestøvet så det føres både høyt opp og langt av sted.
Vasking av vei og miljøfartsgrense
Den store vårrengjøringen har allerede startet i noen byer og kommuner. Oppsamling av grus og støvdempende tiltak bidrar til bedre luftkvalitet både nå og utover våren.
Effekten av vasking og feiing avhenger av metode og utstyr, men mens det pågår ser luftforskerne ofte at svevestøvnivåene stiger på målingene. Det er rett og slett fordi feiingen en kort stund kan føre til kraftig oppvirvling av støvet.
Andre tiltak som hjelper mot luftforurensning fra veistøv er miljøfartsgrense. Det er fordi lavere fart gjør at veistøvet ikke blir virvlet opp i like stor grad. I tillegg blir det mindre støy, noe mange setter pris på.
Hvordan varierer svevestøv med årstiden?
På vårparten er det svevestøv (PM10) som hovedsakelig forurenser norske byer, og hovedkilden til dette er oppvirvlet veistøv.
Figuren nedenfor viser målinger fra målestasjonen ved E6 på Manglerud i Oslo for de siste årene. Her er det tydelig at de høyeste nivåene av PM10 forekommer om våren (mars/april) når snø og is smelter. I tillegg kommer det en stigning om høsten, i perioden der veiene fortsatt er bare, men piggdekksesongen har begynt.
En «renere» kjøretøypark vil ikke føre til lavere veistøvutslipp. Veistøvutslippene påvirkes i hovedsak av piggdekkbruk, total trafikkmengde og hastighet.
