Vi må redusere utslippene av metan nå for å ha en sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C. Det globale metanløftet (Global Methane Pledge) er et internasjonalt politisk initiativ for å redusere metanutslippene med 30% innen 2030. Men hvor sannsynlig er det at målet kan nås, og hvor skal disse reduksjonene konkret gjøres?
Det globale metanløftet (Global Methane Pledge) var et av hovedresultatene av COP26 i Glasgow i november i fjor. Hvis løftet holdes kan det ha reelle fordeler for klimaet på kort sikt1. Mer enn 100 land har undertegnet metanløftet, og dermed blitt enige om å kutte metanutslippene sine med 30% innen 2030 i forhold til 2020-nivåene. Metan er en kraftig drivhusgass – 81 ganger kraftigere enn CO2 (på en 20-års skala).
Metan er en kortlivet klimagass som kun blir værende i atmosfæren i rundt 12 år2. Til sammenlikning kan CO2 forbli i atmosfæren i hundrevis av år. Derfor vil reduserte metanutslipp føre til at de atmosfæriske nivåene synker i løpet av få år. Det gjør at man kan oppnå en reduksjon av den globale oppvarmingen og bidra til å dempe alvorlig global oppvarming i dette århundret.
Hvis metanløftet lykkes, kan det føre til en ~0,2°C reduksjon i temperaturen1,3 og bidra til å holde den globale oppvarmingen under 1,5°C frem til minst 2050. Holder vi oss under denne terskelen kan vi unngå mer ekstreme hendelser som flom, tørke og alvorlige hetebølger4.
Observerte trender for nivåene av atmosfærisk metan viser imidlertid at utslippene ikke går ned, men snarere har økt siden 2007 (Figur 1). Så hvor sannsynlig er en global reduksjon i metanutslipp på 30%, og hvor skal disse reduksjonene komme fra?
De største kildene til metan fra menneskelige aktiviteter er bruk av fossilt brensel (36%), landbruk (38%) og avfall (18%)5. I tillegg har metan betydelige naturlige kilder, blant annet våtmarker, men disse er ikke omfattet av metanløftet.
Utslipp fra fossil forbrenning oppstår ved utvinning av kull, olje og naturgass, og i tillegg fra lagring og transport av naturgass. Noen olje- og gassanlegg har så store utslipp at de kan sees via satellitt. Disse “mega-utslippskildene” er ansvarlige for omtrent 8-12% av de totale olje- og gassutslippene globalt6. Landbruksutslippene skyldes i stor grad husdyr, spesielt storfe, samt dyrking av ris. Utslipp fra avfall skyldes nedbrytning av organisk materiale på deponier og andre avfallsanlegg, inkludert avløpsvann.
Metanutslippene har økt i det 20. århundre og inn i det 21. århundre (Figur 2). Globale målinger av atmosfæriske metankonsentrasjoner tyder sterkt på betydelige økninger i utslipp det siste tiåret7. Dessuten antas det at utvinning av kull, olje og gassutvinning og avfallsproduksjon i tillegg til antallet husdyr vil øke globalt fram mot 20308,9,10 (Figur 3). Det gjør reduksjon av metanutslipp enda mer utfordrende. Spesielt forventes alle disse sektorene å øke i ikke-OECD-land på grunn av økende befolkning og tilhørende mat- og energibehov.
En ny studie fra Climate and Clean Air Coalition (CCAC) tilsier at en reduksjon på 30% i de totale utslippene være mest oppnåelig ved en 60% reduksjon i fossilt brensel, 20–25% i landbruk og 30% i utslipp fra avfall11.
Utslipp av fossilt brensel antas å være en lavthengende frukt siden det allerede eksisterer teknologier for å redusere utslippene. For olje og gass inkluderer dette å oppdage og reparere utilsiktede lekkasjer samt gjenvinning eller fakling av ventilert gass. Lekkasjedeteksjonsteknologier er i rask utvikling, store lekkasjer kan nå oppdages av satellitter6, og nye satellittoppdrag lover enda bedre deteksjonsmuligheter12,13. Mindre lekkasjer kan oppdages av infrarøde kameraer ombord i kjøretøy og fly14. Underjordiske kullgruver er også «hotspots» for metanutslipp, men utslippene kan reduseres ved å oksidere metan i ventilert luft14,15.
Til tross at det er teknisk gjennomførbart å redusere utslippsintensiteten fra produksjon, betyr den forventede produksjonsøkningen (16% for olje) at de faktiske utslippsbesparelsene i forhold til 2020-nivåene vil være mer beskjedne sammenlignet med CCAC-scenarioet. Basert på en nylig studie som gjennomgår utslippsreduksjonsteknologier16, og forutsatt at de innføres jevnt og trutt fra 2022, kan besparelsene være nede i størrelsesorden 37 Tg/år (Teragram eller 1012 gram). Det tilsvarer 31% av 2020-nivåene17 ( Figur 4).
I motsetning til fossilt brensel er det ikke likefrem å redusere utslipp fra landbruket. Likevel kan utslippene reduseres ved å forbedre gjødselhåndteringen, f.eks. ved å bruke gjødsel i anaerobe biogassnedbrytingsanlegg, og gjennom selektiv avl og endringer i fôret. For ris kan utslippsbesparelser oppnås ved å lufte rismarker periodisk og tilsette f.eks. sulfat16. At økningen i husdyrantallet og risproduksjonen sannsynligvis vil være beskjeden, det vil si mindre enn 10%, vil ytterligere bidra. Til sammen kan utslippsbesparelsene være 37 Tg/år eller tilsvarende 23% av 2020-nivåene17.
I tillegg forventes både fast avfall, f.eks. på deponier, og produksjonen av avløpsvann å øke mot 2030. Dette gjelder særlig for land utenfor OECD. I noen utviklede land, spesielt i Europa, blir avfall allerede grundig behandlet. Organisk avfall sorteres ut til kompostering og bionedbryting, og metangass fanges opp og brukes. Deponier er også sterkt regulert, og utslippene minimeres ved å bruke spesielle jorddekker for å tilskynde oksidasjon av metan før det når atmosfæren14. Men i utviklingsland (og til og med i noen utviklede land) er det liten kontroll med avfall, og utslippene fra deponier kan være svært store. Gitt at avfallsproduksjonen sannsynligvis vil øke mest i utviklingsland kan store mengder utslipp spares ved å investere i avfallshåndtering nå. Ved å ta i bruk eksisterende teknologier kan avfallsutslippene reduseres med 16 Tg/år eller 21% av 2020-nivåene17. Hvis det derimot ikke iverksettes tiltak kan de øke med mer enn 10%.
Alt i alt kan vi si at dersom eksisterende utslippsreduserende teknologier blir implementert i jevn hastighet fra i dag og frem til 2030, vil globale utslipp kunne reduseres med om lag 24% i forhold til 2020-nivåer. Hvis ingenting blir gjort kan utslippene øke med 8%.
Det er imidlertid mye usikkerhet i disse beregningene. Hvis teknologiene hadde blitt implementert tidligere enn 2022, eller blir implementert raskere, kan vi oppnå større reduksjoner. Dessuten er den anslåtte produksjonen i energi-, landbruks- og avfallssektorene usikker. Den avhenger sterkt av prisutvikling, politisk situasjon og politikk. 24. februar tok den politiske situasjonen i verden en drastisk vending med invasjonen av Ukraina, noe som (blant annet) kan få sterke ringvirkninger på energiproduksjonen. Slike uventede hendelser kan selvsagt ikke redegjøres for i anslagene.
Selv om verdens ledere med rette er bekymret for krigen i Ukraina, er det viktig at de ikke glemmer metanløftet. Vi må ta fatt i metanutslippene nå for å ha en sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C. Det er teknisk mulig å foreta betydelige reduksjoner innen 2030 – omtrent 24% i forhold til 2020-nivåene gitt de anslåtte produksjonsøkningene. Å oppnå de 30% som er oppgitt i metanløftet vil være svært utfordrende, men ikke umulig, så sant vi kan få bukt med produksjonsøkningen. Den avgjørende faktoren er hvor raskt myndigheter, næringsliv og lokale myndigheter vil handle.
Rona Louise Thompson er seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. Glen Peters er forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning.
Noter og referanser
1) https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/statement_21_5766
3) Gitt en 20-årig tidshorisont er metan 81 ganger kraftigere enn CO2. Smith, C., et al.: The Earth’s Energy Budget, Climate Feedbacks, and Climate Sensitivity Supplementary Material. In: Climate Change 2021: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, 2021. (Tilgjengelig fra https://IPCC.ch/static/ar6/wg1)
4) Hoegh-Guldberg, O., et al.: Impacts of 1.5°C Global Warming on Natural and Human Systems. I: Global Warming of 1.5°C. An IPCC Special Report on the impacts of global warming of 1.5°C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty, 2018.
5) Saunois, M. et al.: The Global Methane Budget 2000-2017. Earth System Science Data 12, 1561–1623, 2020. (Tilgjengelig fra https://doi.org/10.5194/essd-12-1561-2020)
6) Lauvaux, T. et al.: Global assessment of oil and gas methane ultra-emitters. Science 375, 557–561, 2022. (Tilgjengelig fra https://arxiv.org/abs/2105.06387)
7) Jackson, R. B. et al.: Increasing anthropogenic methane emissions arise equally from agricultural and fossil fuel sources. Environ Res Lett 15, 1–8, 2020. (Tilgjengelig fra https://doi.org/10.1088/1748-9326/ab9ed2)
8) Produksjonsstatistikk for fossilt brennstoff (https://www.iea.org/data-and-statistics) og fremskrivninger fram mot 2030 fra scenario (https://www.iea.org/reports/world-energy-outlook-2021/fuels-old-and-new)
9) Historisk avfallsproduksjon og fremskrivning fra: Chen, D. M.-C. et al.: The worlds growing municipal solid waste: trends and impacts. Environ Res Lett 15, 074021, 2020. (Tilgjengelig fra https://doi.org/10.1088/1748-9326/ab8659). Befolkningsdata fra Verdensbanken og fremskrivning fra FN (https://www.un.org/development/desa/en/news/population/world-population-prospects-2017.html)
10) Landbruksproduksjonsstatistikk og fremskrivning fra FAO (https://www.oecd-ilibrary.org/agriculture-and-food/data/oecd-agriculture-statistics/oecd-fao-agricultural-outlook-edition-2021_4bde2d83-en?parentId=http%3A%2F%2Finstance.metastore.ingenta.com%2Fcontent%2Fcollection%2Fagr-data-en)
11) Climate and Clean Air Coalition: https://www.ccacoalition.org/en/content/benefits-and-costs-mitigating-methane-emissions
12) MethaneSAT (https://www.methanesat.org)
13) CarbonMapper (https://carbonmapper.org)
14) Nisbet, E. G. et al.: Methane Mitigation: Methods to Reduce Emissions, on the Path to the Paris Agreement. Rev Geophys 58, 2020. (Tilgjengelig fra https://doi.org/10.1029/2019RG000675)
15) Höglund-Isaksson, L. et al.: Technical potentials and costs for reducing global anthropogenic methane emissions in the 2050 timeframe results from the GAINS model. Environ Res Commun 2, 025004, 2020. (Tilgjengelig fra https://doi.org/10.1088/2515-7620/ab7457)
16) Harmsen, J. H. M. et al.: Long-term marginal abatement cost curves of non-CO2 greenhouse gases. Environ Sci Policy 99, 136–149, 2019. (Tilgjengelig fra https://doi.org/10.1016/j.envsci.2019.05.013)
17) Beregninger av utslippsreduksjonene er basert på de maksimale teknologisk gjennomførbare reduksjonene for ulike sektorer fra referanse 15, forutsatt at disse implementeres fra 2022, kombinert med produksjonsstatistikken fra referansene 7, 8 og 9.
